Sølv

Sølv har som gull en historie som går tilbake over 5 000 år. Du har kanskje hørt om Judas og de 30 sølvstykkene som er kjent historie selv utenfor kristendommen. I USA startet de faktisk opp med å være på en sølvstandard i 1785 hvor sølv, og ikke gull, var godkjent betalingsmiddel for varer og tjenester. På grunn av at sølv har en langt lavere verdi enn gull så har faktisk sølv vært mer praktisk for bruk i daglig handel enn gull.

Den mest anerkjente grunnen for at gull er verdt mer enn sølv er at det finnes mer tilgjengelig sølv enn gull i verden. Siden gull er mest sjeldent av de to så har dette vært en av grunnene til at gull er mer verdt. Under romertiden måtte man gi 12 deler sølv for hver del av gull (eller 12:1), og i USA satte de verdien mellom gull og sølv til (15:1). Etter at gull og sølv mistet sin monetære status har dette gull til sølv forholdet økt og også variert mye. I mars 2020 var dette forholdet så høyt som 125:1 som tilsier at du kunne kjøpe et stykke gull for 125 sølvstykker. Dette måltallet har derimot falt mye i ettertid etter en periode med sterk vekst i sølvprisen opp til 28 dollar per unse. Gull har steget i samme periode, men bevegelsen til sølv har vært større. Per 6. august 2020 er forholdet nede i 73:1 .

Sølv omtales ofte som «poor man’s gold». Andre ser på sølv som lillebroren til gull. Spørsmålet en kan stille seg er derfor “hvorfor skal vi investere i dette?” – Det er nettopp dette som gjør sølv mer eksplosivt enn gull.

Flere som investerer i fysisk sølv har ikke råd til å kjøpe fysisk gull når bullmarkedet i edle metaller virkelig er i gang. 2 000 dollar for en unse gull er rundt 18 000 kroner og det er derfor ikke lett å få tak i store mengder av. Mange går derfor inn i det nest beste, og det nest beste er sølv. Sølv har i dag (6. august 2020) prisen 28 dollar per unse sammenlignet med gull som har prisen 2 050 dollar per unse. Det vil si at du får over 73 unser med sølv for hver unse med gull.

Sølv anses i dag som hovedsakelig industrielt metall. Sølv brukes blant annet i batterier, medisin, fotografi, RFID-chipper og i en mengde andre industrier. Mange mener derfor at prisen påvirkes mer av industriell aktivitet enn den mer historiske monetære etterspørselen. Jeg mener at potensiale er større for sølv da det får større monetær rolle jo mer som trykkes av fiat penger. Sølv blir sett på som alternativ nummer to etter gull for å forsikre seg mot dette. (Fiat penger er myndighetsutstedte valutaer som ikke er støttet av en fysisk vare, for eksempel gull eller sølv, men heller støttet av regjeringen som utstedte dem. Den norske kronen, amerikanske dollar og euroen er alle fiat penger). På grunn av den industrielle bruken finnes det mindre verdier av sølv for investering enn det finnes av gull. Sølv har derfor eksplosive muligheter på oppsiden sammenlignet med gull.

Når edle metaller beveger seg inn i et bullmarked så forteller historien oss at sølv beveger seg etter gull. Gull går opp først etterfulgt av sølv som kommer etter med større bevegelser. En bevegelse fra 1000 til 1800 per unse gull er prosentvis mindre enn en bevegelse fra 20 til 50 i sølv.

En annen grunn til at jeg er positiv til sølv er at metallet prismessig ikke har nådd en ny all time high siden 1980. Prisen toppet den gangen ut rett under 50 dollar per unse. (Sølvprisen har en gang siden kommet opp mot 50 dollar i 2011, men 40 år uten en ny toppnotering taler for at det er potensiale i dette metallet). Til sammenligning hadde gull sin forrige all time high i 2011 og har nettopp passert den forrige topplasseringen i juli 2020 og er fortsatt på vei videre. Jeg mener at sølv kan være på vei mot en tilsvarende topplassering i løpet av de neste årene.

I sølv (som i gull) så kan man investere direkte i metallet i form av mynter og barrer eller indirekte via sølvgruveselskaper som har enda større avkastningspotensiale.

Selskaper som graver etter sølv har svært ofte lave marginer. Et selskap kan gå fra å drive negativt med en pris på 20 dollar til å drive positivt med en pris på 27. Disse selskapene er derfor svært eksplosive på oppsiden på grunn av at en endring på 1 dollar kan doble bunnlinjen til selskapet. Videre finnes det flere selskap som taper penger på pris under 20 dollar, men som over denne barrieren blir lønnsomme med påfølgende reprising for selskapet.

Jeg vil skrive mer spesifikt om investering i gull og sølv i mitt neste innlegg.

Vanlige myter om gull

I denne artikkelen tar jeg for meg noen vanlige myter om gull som er omtalt i boken “The New Case for Gold” av James Rickards (2016). Denne korte boken er en veldig god start for den som ønsker å lære seg mer om gull og anbefales på det sterkeste.

Gull har mange motstandere i finans og bankverden. Jeg tenkte derfor å presentere de vanligste argumentene deres mot gull:

I John Maynard Keynes sa at “Gold is a barbarous relic”. Gull tilhører fortiden

Først av alt så sa aldri Maynard Keynes dette. Keynes sa “the gold standard is a barbarous relic” (Monetary Reform, 1924). Han henviste der til gullstandarden i Storbritannia mellom 1922 og 1939. Storbritannia hadde som mange andre land forlatt gullstandarden i 1914 for å ha ekspansiv pengepolitikk under første verdenskrig. Da Churchill etter krigen var finansminister forsøkte han å ta landet tilbake landet på gullstandarden de hadde hatt før krigen igjen i 1925. Feilen han gjorde var at han gjorde dette til samme gullpris som de hadde før krigen, selv om landet nå hadde en høyere pengemengde. Dette resulterte i deflasjon og en langvarig depresjon i landet lenge før krakket i 1929 i USA. Hadde Churchill i stedet gått inn på en høyere gullpris kunne kanskje mye av dette vært unngått. Uansett så er det en stor forskjell å kritisere en gullstandard og ikke gull direkte.

II Det er ikke nok gull i verden til å kunne dekke verdenshandelen

Dette er kanskje den mest utbredte myten om gull, men denne myten er ikke korrekt. Det er korrekt at det er en begrenset mengde gull i verden og med tanke på pengemengden i verden er det på dagens gullpris ikke nok til å dekke til dagens behov. Det de fleste ignorerer er at selv om mengden gull er bortimot fast så er ikke prisen på gull derimot gitt. Hvis prisen på gull er høyere så vil gull være i stand til dette dekke pengemengden, om det er snakk om M0, M1 eller M2.

En trenger heller ikke å ha 100 % dekning av pengemengden med gull. I 2016 kunne for eksempel USA, Eurosonen og Kina gått på en gullstandard med 40 % dekning i gull til $10 000 per unse på M1 pengemengde. Hvis gull også skulle dekket M2 så kunne gullprisen vært $50 000 per unse. Ingen av disse prisene er umulig. For alle som snakker om at Bitcoin skal ta over som betalingsmiddel og gå til $100 000 eller $1 000 000 så høres ikke dette ut som noe ekstremt alternativ

Forklaring av pengemengde:

M0: Basispengemengden. Penger med opphav fra sentralbanken. Bankenes innskudd i sentralbanken og kontanter i omløp.
M1: det smale pengemengdebegrepet. Penger umiddelbart tilgjengelig til bruk. Transaksjonskonti og kontanter i omløp.
M2: det brede pengemengdebegrepet eller publikums likviditet. M1 + øvrige bankinnskudd inklusive banksertifikater og pengemarkedsfond.

III Tilbud av utvunnet gull vokser ikke fort nok til å dekke veksten i verden

Da er spørsmålet først om hvilket måltall skal vi bruke for å måle veksten. Gjennomsnittlig BNP vekst mellom 2009 og 2014 har vært 2,9 %, Befolkningsveksten har vært 1,2 % i samme periode. Gull har økt med 1,6 %. Spørsmålet kan være om bør BNP være et godt mål for vekst eller bør befolkningsvekst være mer korrekt. Pengemengdeveksten fra FED i perioden har vært på 22,5 %. Hvilken av disse fire tallene skiller seg mest ut?

IV Gull var årsaken til den store depresjonen på 30-tallet

Dette stemmer ikke. Det var pengepolitikken på 20 tallet som gjorde det mulig at en boble kunne utvikle seg som den gjorde. Mange sier heller at den store depresjonen i Amerika på 30 tallet varte så lenge på grunn av eksperimentell politikk fra politikere som resulterte i stor usikkerhet hos bedrifter og rike enkeltpersoner. På grunn av frykt for endring i skattesystem eller regelverk satt svært mye kapital på sidelinjen i løpet av denne perioden. Pengemengden var aldri begrenset av tilbudet av gull i denne perioden i USA. Mange henger seg derimot opp i pengemengden i USA siden depresjonen i Storbritannia (fra punkt I) skyldtes nettopp dette.

Det stemmer at Churchill med å forsøke å gå tilbake på gullstandarden, som Storbritannia hadde forlatt under krigen, startet depresjonen på de Engelske øyene (fra punkt 1). Denne depresjonen spredte seg derimot ikke mye utenfor Storbritannia. Det gikk flere år før krakket i 1929 i USA og flere land hadde oppgangskonjunktur frem til dette. Derimot så spredte depresjonen seg fra USA til resten av verden når boblen sprakk i 1929 og varte stort sett frem til andre verdenskrig.

V Gull har ingen avkastning

Dette argumentet er helt sant, men det er ikke et argument mot gull. Det er et argument for gull. Gull skal ikke ha rente da gull ikke har noe som helst risiko. Gull er penger. Pengeinnskudd i bank er valuta. Denne valutaen er det en form for inflasjonsrisiko på så det er en grunn til at vi ønsker å motta renter på disse pengene. I tillegg så er det risiko for at banken kan gå konkurs og ikke betale tilbake pengene. Dette er to av grunnene til at du bør kreve renter for å ha penger i banken. (I tillegg så låner banken ut innskuddene til boliglån som de tjener penger på).

Videre er det i dag land som utsteder lån med negative renter. I tillegg har flere privatbanker i verden kun negative renter til de som gjør innskudd. Det betyr at du betaler inn mer enn det du får tatt ut av banken. I dette tilfellet foretrekker jeg gull som er et sikrere alternativ for at jeg beholder kjøpekraften og som ikke har negativ rente.

VI Gull har ingen indre verdi

Dette er et utsagn fra David Ricardo. Hvis du står bak det så følger du i sporene til Marxisme. Karl Marx brukte dette argumentet sitt i både det “Kommunistiske Manifestet” og “Das Kapital”. Begge mener at verdi oppstår av kapital og arbeidskraft. Jo mer arbeid, jo mer verdi. Ikke en korrekt teori. Jeg kan for eksempel bruke lang tid på å tegne et bilde med de beste hjelpemidlene rundt meg. Likevel så er jeg ikke en god tegner og dette ville resultert i et bilde ingen vil kjøpe. Carl Menger fra den Østerrikske skolen foreslår heller en subjektiv verdi. Basert på individets ønsker og behov vil individet foreslå en verdi de vil gi for et produkt eller tjeneste. Hva personen er villig til å betale avgjør verdi. Uavhengig av kapital og arbeid. Gullverdi vil variere etter behov for mennesker til å ha ekte verdi. I gode tider er behovet for gull lavt og tilsvarende er verdien lav. I dårlige tider er behovet høyere og tilsvarende går prisen opp.

Gull, en introduksjon

Hva kommer opp i hodet på deg når du tenker penger? Er det sedler med fiskemotiver som vi har i Norge? Er det amerikanske dollar? Penger på bankkonto? Kredittkort?

Eksemplene over er hva jeg vil kalle valuta eller kreditt, ikke penger. Valuta og kreditt er noe som kan veksles om i noe av reell verdi som produkter eller tjenester eller veksles inn i ekte penger. For meg er kun gull (og sølv) ansett som penger. For å sitere J.P. Morgan (1912): “Gold is money. Everything else is credit.” Sedler, og penger på konto er valuta, eller en “medium of exchange”. Valuta oppfattes av de fleste som penger, men det viser seg over over lengre sikt at valuta er mer risikabel enn ekte penger (gull).

Har du noen gang tenkt over hvorfor du krever renter for å ha innskudd i banken? Rentene du mottar i banken kan du se på som risikotillegg for usikkerheten du har på å la pengene stå i banken. Hvis banken går konkurs så har man (uten sikringsfond for bankene) kanskje tapt hele beløpet. “Sikkert som banken” betyr at vi tror at det er tryggere enn å sette midler i aksjer eller obligasjoner til et selskap, men at det fortsatt ikke er helt trygt. Butch Cassidy og Sundance Kid kan også komme å rane banken, selv om det i disse tider er oftere ran digitalt. Kontanter holdt utenfor banksystemet er derfor ansett som helt risikofritt siden kroner eller dollar aldri kan gå konkurs. Du mottar derfor heller ikke renter på kontantene. Likevel så har også kontanter over tid en risiko. Denne risikoen er til prisstigning.

For å vise risikoen med kontanter og en valuta som den norske kronen kan vi sammenligne verdien av en krone i 2019 mot verdien av en krone i 1996. Ifølge Norges Bank sin priskalkulator hadde en krone i 1996 verdien 1,63 sammenlignet med en krone i 2019. Det tilsier en prisstigning på varer i norske kroner på varer med hele 63 %. Dette betyr med andre ord at kronen har svekket seg betydelig over 23 år og varene du kan kjøpe for kronene har blitt 63 % dyrere.

Hvis vi gjør det samme med gull over samme periode får vi et helt annet resultat. I 1996 hadde en unse (28 gram) gull en verdi på 2 466 kroner mot 13 287 kroner for den samme unsen i 2019. Det tilsier en stigning på 5 388 % eller gull er verdt 5,4 ganger mer i 2019 enn i 1996.

Det er ikke at verdien på gull nødvendigvis er gått opp på grunn av spekulasjon. En kan heller si at kronen har svekket seg mot gull. Mange liker ikke gull fordi de sier at prisen varierer mye, men trenden til gullprisen har hele tiden vært oppover, og har et motsatt forhold til pengemengden. Jo mer “penger” (les valuta) det finnes i verden, jo lavere verdi har det mot gull.

Hva verdien på kronen som har svekket seg kaller de fleste en skjult skatt, eller “inflasjon”. For å være helt presis så er ikke svekkelsen av kronen inflasjon, men prisstigning. Prisstigning er som ofte et resultat av reell inflasjon. Inflasjon betyr bare at en har hatt en økning av pengemengden. En økning av pengemengden gir bare prisstigning om farten til pengene gjennom økonomien er høy og folk bruker pengene til kjøp av varer eller tjenester. Dette avhenger blant annet av troen forbrukerne har til valutaen de bruker. Om de tror den vil falle i verdi vil folk bruke den raskere.

Kort fortalt har gull har en historie som strekker seg helt tilbake til Egypt for 5 000 år siden og har vært brukt som byttemiddel siden. Gull er et metall som innehar egenskaper som gjør det helt unikt egnet som penger. Det er en grunn til vi har uttrykk som “god som gull” eller at ting du eier er “en gullgruve” eller en person er “verdt sin vekt i gull”. Gull har alltid hatt en særegen stilling i historien som betalingsmiddel og for å lagre verdier.

Fiat (papirpenger), som vi bruker som betalingsmiddel i dag, har en betydelig kortere historie og går tilbake til Kina rundt år 600 e.kr. Alle papirvalutaer har etter hvert gått mot sin indre verdi, som er 0, siden de kan trykkes opp av utstederne og alle som har hatt kontroll over pressene har til slutt printet for mye. Gull kan ikke trykkes opp, men må graves opp av bakken, og beholder derfor verdien sin og kan bli sett på som et anker mot andre valutaer eller råvarer.

Dette er bakteppet for hvorfor alle bør eie litt fysisk gull som en del av porteføljen sin.

Videre er noen argumenter for at gull vil bli enda mer aktuelt fremover i 2020.

Usikkerhet over om vi får en global resesjon på som reaksjon til Covid-19 gir støtte til fortsatt økt interesse fra investorer siden gull blir ansett som en trygg havn. (Dette er bare et lite moment, men blir ofte gitt som eneste årsaken hvis økonomer blir bedt om å forklare økning i gullprisen).
Det globale svaret på pandemien har vært pengetrykking vi aldri har sett maken til som øker gjeldsnivået til høyere nivåer enn sett tidligere.
Lavere rentenivå globalt og USA har nå en sentralbankrente på 0 %. (Argumentet om at gull ikke har avkastning blir mer og mer irrelevant når banker med større risiko har 0 % i rente eller potensielt negative renter på sikt.
Sentralbanker rundt omkring i verden forsøker å få tak i så mye gull som mulig.
Historisk sett er gull ukorrelert med resten av markedet. Gull har for liten plass i gjennomsnitt porteføljen til investorer sammenlignet med historikken.

Argumentene over for å ha eksponering mot fysisk gull kan vi se på som defensive tiltak. Vi ser videre på gullaksjer gir multipler på eksponeringen mot gull.

I tidligere bullmarkeder har gullgruveaksjer utkonkurrert selve metallet med en faktor på 2-3x. En kan kjøpe metallet direkte fra en forhandler og få en direkte eksponering mot gull i form av mynter eller barrer. Hvis en derimot kjøper aksjer i et selskap som utvinner gull så er potensialet større. En utvinner av gull har kanskje en fortjeneste på 100 dollar per unse de graver opp ved en gullpris på 1 500 etter alle kostnadene de har ved å grave det opp. Hvis prisen på gull går opp 100 dollar til 1 600, og alt annet er likt, så har selskapet doblet resultatet på bunnlinjen til 200 dollar. Noe som selvsagt kan bedre aksjekursen til selskapet betydelig.
Videre har stenging av flere gullgruver på grunn av smitterisiko fra covid-pandemien satt press på tilbudet av gull. Dette gir igjen støtte for at prisen kan bevege seg oppover for å friste mer tilbud til markedet.
Gruveselskaper med sterk balanse som har gullreserver av høy kvalitet er best posisjonert for å dra nytte av dette

Sa du uranium?

Kjenner du noen som investerer i uranium? Det gjør ikke jeg.

I dag tror jeg at uranium en av de største mulighetene for livsendrende avkastning som finnes i markedet. Uranium er hatet av de fleste som ikke kjenner til metallet eller bransjen, men er livsnødvendig for en rekke land for å ha et velfungerende strømnett. USA har for eksempel 20 % av energibehovet sitt dekket av atomkraft og Frankrike har hele 70 %. De fleste i Norge er ikke klar over dette. I utviklingsland som Kina sliter de masse med forurensing fra kullkraft. De har derfor planer om å bygge en rekke atomkraftverk som en løsning på dette sammen med sol- vind- og vannkraft. Det eneste som kommer ut av et atomkraftverk som biprodukt er ikke noe annet enn vanndamp. I motsetning til sol og vind er heller ikke atomkraft avhengig av ytre faktorer som været. Atomkraft er tilgjengelig 24 timer i døgnet hele året bortsett fra de få gangene de tar inn mer brensel.

Uraniumbransjen er svært liten og uoversiktlig. Den har et løvtynt spot marked som eksterne kan se, men de virkelig store volumene går på langtidskontrakter, typisk for opp til 5 til 7 år av gangen. Disse kontraktene er ikke tilgjengelige for innsyn for retail, men kommer ofte frem senere i investorpresentasjonene fra selskapene. Det er derfor stor informasjonsasymmetri i bransjen. På grunn av bransjen er så uoversiktlig er det færre vilkår som hjelper til å skape et effisient marked. Uraniummarkedet går derfor veldig ekstremt i begge retninger da det stort sett bare følger tidligere trend frem til en sterk kontrær bevegelse kommer. Markedet blir derfor svært over- eller underpriset og perfekt for verdiinvestorer. Jeg får også minne om at dette er investeringer som regnes som svært risikable og spekulative. Dette setter en ikke penger i som en ikke har å til å tape.

Akkurat nå er bransjen svært underpriset og selskapene er stort sett 90 % under hva de handlet for i forrige supersykel. Siden 2011 og Fukushima har markedet hatt over 9 år med fall i markedsverdien til selskapene og de fleste av analytikerne som dekket bransjen er forsvunnet. Før 2011 og atomulykken var det et fantastisk bull marked i uranium siden kraftverkene sloss seg imellom om å by opp prisen siden det var antatt tilbudsbegrensning. I forrige bullmarked gikk de aller dårligste selskapene opp over 10x. (Du leste rett, ikke opp 10 %, ikke 100 %, men 1 000%). Dette er pga prisen på uraniumbrensel er en svært lav bestanddel av kostnaden til et atomkraftverk. Atomkraftverk har kapitalkostnader og personalkostnader som utgjør en mye større påvirkning på bunnlinjen. Derfor har det ikke så mye å si om prisen på uranium for disse er 20 eller 200 dollar. Prisen har derimot svært mye å si for et selskap som utvinner uranium. Det aller verste scenarioet for et atomkraftverk vil være om de ikke har sikret nok brennstoff for å drive kontinuerlig. Å stoppe ned kraftproduksjonen og så starte opp igjen er det dyreste og verste alternativet. De som kjøper inn uranium for kraftprodusentene vil ikke miste jobben om de betaler for mye, men de forsvinner ut døra om de ikke klarer å sikre tilstrekkelig med brennstoff. Kontraktene tar som oftest flere måneder å forhandle og fra hvor kontrakten inngås går det som oftest minst to år før de har det fysiske produktet tilgjengelig. Utvinning av uranium er en komplisert og tidkrevende prosess som har mange ledd før det er klar til å gå inn i atomkraftverket som brensel. En kontrakt som inngås i 2020 er mest sannsynlig levert i 2022. Hvis du vet at du trenger påfyll i 2022/2023 er det på tide å gå i forhandlinger nå.

De fleste uraniumselskapene i verden kan ikke tjene penger på 20 dollar per enhet. På det dobbelte med 40 går mange med litt overskudd på pågående drift, men ikke nok til å starte opp produksjon av en stengt gruve. 50 dollar er oppstartskostnaden for de mest effektive selskapene. Hver eneste dollar de tjener over dette så går direkte på bunnlinja. På en pris på 70 dollar har mange selskaper superprofitt.

I forrige supersyklus ble det signert svært mange og svært lange kontrakter i markedet opp mot 10 år. Mange av disse kontraktene har ennå ikke løpt helt ut. I tillegg kom det en ny stor aktør på banen som heter Kazatomprom (et delvis statseid selskap) som utvinner uranium i Kasakhstan hvor de hadde kostnader i lokal devaluert valuta, men solgte i dollar. (Dvs de lønnet sine lokale arbeidere i billig hjemmevaluta, men fikk inn dollar som var verdt mye mer). Dette gjorde at atomkraftverkene fikk billig tilgang av uranium i spot markedet og at de andre gruveselskapene satte gruvene sine på “care and maintenance”. Kazatomprom ble dermed den absolut største leverandøren i markedet og tilbyr nå over 40 % av uranium som handles i verden. Dette har gitt videre resultert i en falsk trygghet til innkjøperne av uranium i atomkraftverkene som tror at det er billig tilbud ute i markedet. (For de som tror det bare er å starte opp igjen disse gruvene som er stengt ned så må en huske at tar flere måneder for å ansette arbeidere og trene opp nye siden mange har forlatt bransjen i mellomtiden. De fleste ønsker derfor ikke å starte opp før de ha lange kontrakter som sikrer drift i flere år fremover). Likevel har dumping av tilbud i spotmarkedet begynt å endre seg. Kazatomprom gikk på børs med en del av aksjene sine i 2019 og har lagt seg på en linje med at de ikke skal selge inn i spotmarkedet. De har nå internasjonale eiere som ser at de fokuserer på å være profitable og ikke bare produserer volum. Som alle gruver så vil de gå tomme til slutt og de vil ikke tømme sine på salg og så se konkurrentene komme ut senere og selge til mye høyere priser uten å være med på moroa. Dette er derfor en viktig faktor som gjør bransjen mer attraktiv. Det selges ikke lenger billig tilbud i spotmarkedet, flere av de lange kontraktene er i ferd med å løpe ut. Dette er en annen trigger for markedet.

Videre har det vært en stopp i kontraktsforhandlinger for lengre kontrakter i USA i over 2 år pga en etterforskning av om USA har blitt for avhengig av utenlandsk tilbud av uranium. USA produserer under 1 % av sitt eget uranium, pga lave priser, og tilbudet har stort sett kommet fra Canada eller russiskvennlige land. Dette kan derfor utgjøre en sikkerhetstrussel for USA om de to landene skulle blitt fiender igjen. Denne etterforskningen har vært en effektiv stopper for kontraktsinngåelse i USA og har gjort at udekket etterspørsel begynner å nærme seg tilsvarende situasjon i forrige bullmarked. Den siste triggerne til nå er Covid-19 som har ledet til at verdens største produserende gruve som driver utvinning i Canada, Cigar Lake, er stengt ned. De sier derimot at de ikke vil starte opp produksjonen fra denne gruven før prisene blir høyere. I tillegg har Kasakhstan måttet begrense produksjonen betraktelig for å ikke risikere smitte hos sine arbeidere. I mange bransjer er å stenge ned produksjonen sett på som negativt, men i uraniummarkedet har reaksjonene i selskapene som kan produsere uranium vært positiv. Dette er fordi at markedet ser større verdi at de holder tilbudet i bakken og venter på at prisen går opp enn å selge på billigsalg.

Spotprismakedet har også steget betraktelig fra en lav på 16 dollar i 2016 til rundt en pris rundt 25 dollar ved inngangen til 2020. Det tilsier en oppgang på 56 %. Etter utbrudd av Covid-19 har prisen steget opp ytterligere 32 % til 33 dollar per enhet i juli 2020. Noe som er over 100 % fra bunnen i 2016. UxC, et av atomindustriens ledende selskap innen markedsundersøkelser og analyse råder nå sine klienter at priser vil gå høyere på kort sikt og at det vil være lurt å sikre tilgang på uranium fortest mulig. Dette er resultat av at spotprisen har holdt seg over 32 dollar når mange forventet at den ville falle.Det er også RFP-er ute (“request for purchase”) fra atomkraftverk. Det betyr at forhandling mellom kjøper og selger av uranium er i gang. Markedet ser mer og mer positive triggere for lavere tilbud og tilsvarende høyere pris.

Vi er overbevist om at nå vil prisen på uranium gå opp brått i løpet av det neste året og hele bransjen vil reprises. Når bransjen er priset til at den skal likvideres, så vil re-prisingen til en levedyktig bransje være dramatisk. Mange investorer tjente ufattelig mye i forrige supersykel og de husker dette fortsatt. Når de ser med sikkerhet at markedet går rett vei vil det komme store penger inn i denne svært lille bransjen. Investorguruen Doug Casey sier “When the market wants into gold stocks it’s like trying to force the contents of Hoover Dam through a garden hose. In the case of uranium stocks, it’s more like a soda straw. It’s a very small market.”