Short squeeze og sølv

Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å kommentere så veldig om «short squeeze» av Gamestop aksjen og opprøret mot hedgefond. Det har derimot i ettertid dannet seg tilsvarende grupper som forsøker å gjøre det samme med sølvmarkedet og derfor vil jeg kommentere litt om dette for å se om det har noe for seg eller ikke.

Først vil jeg nevne at hedgefond og shortselgere er ikke nødvendigvis er negative for markedet i seg selv. Som i mange andre funksjoner så er det noen få dårlige aktører som ødelegger for aktører som faktisk har en nyttig funksjon. En bør derfor huske på at for enhver handel som gjennomføres så er det en kjøper og en selger. Shortselgerne, som gjør research på selskaper og selger disse i påvente av at de skal falle, er med på å hjelpe markedet finne den riktige verdien til et selskap. (Enron skandalen sprakk på grunn av hedgefond gikk over selskapet og fant ut at selskapet var svært overpriset, og faktisk var en regnskapssvindel. Det selskapet hadde kanskje fått holde på i flere år til, og skapt enda større tap, hvis det ikke hadde fått oppmerksomheten det fikk). For aksjemarkedet er det ikke forskjell på om du selger deg ut av en aksje du eier eller om du låner en aksje som du selger short. Det ser helt likt ut. I tillegg så er det en effekt med at i tilfellet hvor shortselgeren oppnår kursmålet sitt (med at aksjen har falt til en mer reell verdi), så lukkes posisjonen med at de kjøper tilbake aksjen de har solgt. Det betyr at shortselgere ofte er blant de få som kjøper aksjer på bunn når alle er redde og holder seg ute av markedet.

Short squeeze i Gamestop

I tilfellet med Gamestop gikk aksjen til himmels i en «short-squeeze» fordi over 140 % av aksjer utestående i selskapet var solgt short. Redditgruppen wallstreetbets gikk derfor mot disse selgerne og presset prisen oppover. Her mener jeg at hedgefondene har fått som fortjent siden det er ulovlig med «naked short positions». En kan bare gå short aksjer en kan bekrefte eksisterer. Dette skal forhindre at en ikke selger den samme aksjen flere ganger. Det er derfor praksisen med at du kan låne ut aksjene du eier til for eksempel shortselgere (for en liten renteinntekt) eksisterer. Shortposisjonene til hedgefondene var så store at det var umulig å komme seg ut av handelen uten å flytte kursen betydelig oppover. Noe som skapte eventyrlig avkastning for noen og tilsvarende tap for andre.

Fra en kurs på under 20 dollar i midten av Januar kom kursen opp i 450 dollar intradag 28. januar, noe som er 22,5X ganger kursen noen uker tidligere. Dette sier bare at hvis du får strømmen mot deg så er det ikke lurt å kjempe imot. Da er det bedre å la seg bli tatt med og gå ut av posisjonen med et tap, ellers risikerer du å drukne.

At Gamestop aksjen gikk til himmels har ikke bare gjort småsparere rikere. Det har garantert vært andre hedgefond inne i denne handelen og har vært med på den vanvittige ferden oppover. Hedgefond er ikke en del av en gutteklubb hvor alle tar vare på hverandre, men et beinhardt marked hvor alle forsøker å få overtaket på hverandre. Det et hedgefond taper på en handel kan være det et annet hedgefond vinner. Risikoen for en short squeeze er grunnen til at jeg aldri vil shorte en aksje. En aksje jeg eier kan tape alt i hvis selskapet går konkurs. I en aksje som er short er tapsmulighetene uendelige. Hvis jeg en gang ser et selskap som er så overpriset at jeg vil spekulere i kursnedgang, vil jeg i det tilfellet gjøre det via opsjonsmarkedet med salgsopsjoner.

Sølvmarkedet

Sølvmarkedet er mye større enn det er for en enkeltaksje som Gamestop. En kan ikke påvirke hele markedet like enkelt som vi har sett i enkeltselskaper. I sølvmarkedet er det de store bankene som bestemmer, og de er mye større enn hedgefondene. De har ubegrensede tilgang på penger og papirkontrakter de kan trylle frem for å levere. At markedet har potensiale for manipulering er av mange bortforklart med at det er bare ville konspirasjonsteorier.

Jeg har sett mange aksjeeksperter som har uttalt seg om dette og som mener at sølvprisen ikke er manipulert. Det er naturlig at edle metaller som gull og sølv selges flere ganger. Jeg kan kun si meg delvis enig i det. En gullmynt jeg kjøper i dag kan ha blitt gravd ut for over 100 år siden, blitt solgt og smeltet om flere ganger. Likevel så tror jeg ikke at den mynten skifter hender mange ganger årlig. Dette er ikke produkt en kjøper og kaster, men er i de fleste tilfeller et pynte eller investeringsobjekt. For tilfeller med sølv er det ikke like sannsynlig siden sølv er hovedsakelig brukt industrielt og sekundært for monetære formål. Mesteparten av sølv som har blitt gravd opp i løpet av århundrene ligger på søppelfyllinger siden verdien er for lav til at det lønner seg med gjenvinning av det.

Papirkontraktene for sølv som handles i futuresmarkedet inneholder sølv som en ikke kan spore til en bestemt lokasjon. Dette betyr at det ikke er noe begrensning for hvor mange ganger dette sølvet har blitt solgt. I motsetning til aksjer som GME så er det ikke sperre for hvor mye som kan omsettes i markedet, og det er heller ikke ulovlig å selge samme varen flere ganger.

Tidlig i den første uken i februar ble prisen på sølv bydd opp til rett under 30 dollar. Det var på dette tidspunktet stor optimisme blant deltakerne i #silversqueeze gruppen. Dette stoppet brått onsdag 3. februar da fondet iShares Silver Trust (SLV) fra Blackrock plutselig “fant” sølv tilsvarende 35 % av årlig produksjon på lageret sitt. (Ellers hadde Blackrock leverandører som ville bli kvitt sølvet sitt uansett pris i et stigende marked). Dette ble igjen solgt udiskriminert ut i papirmarkedet i løpet av tre dager og presset prisen ned til 26 dollar. Jeg har lagt ved et bilde som viser hva som faktisk må ha skjedd for at fysisk for at dette er reelt sølv.

Hvis en derimot tror at SLV har mottatt denne mengden sølv i løpet av tre dager, er det en annen ting som også må forklares. Om du ønsker å maksimere avkastningen din i produktet du selger så lemper du ikke alt ut på en gang. Hvis du for eksempel eier en aksje med lavt handelsvolum kan du som selger flytte ned prisen på egenhånd om du selger alt på en gang. Du fordeler derfor ofte salget over flere handelsdager for å ikke presse ned prisen unødvendig. Diamanter (som ikke er i nærheten av så sjeldne som folk tror) har gjort dette i mange hundre år med å selge en begrenset del av tilbudet for å fremstå sjeldent og verdifull nok. I dette tilfellet har SLV solgt ut over 1/3 av årlig total sølvproduksjon i løpet av tre handelsdager. Dette er fordi at de faktisk ikke har disse varene på lager, men bare har papirversjoner av produktet sitt. I dette tilfellet er de ikke så bekymret for verdien de selger varen til siden de faktisk ikke eier produktet.

I den andre enden så har vi forhandlere som selger det faktiske produktet som går tom på lager, og krever premium av spotprisen som handles i papirmarkedet. I motsetning til papirkontrakter så går faktisk gull- og sølvforhandlerne tom for varer de selger, og må kjøpe inn nye. Prisen for papirsølv var på fredag 26 dollar, samtidig måtte du betale mellom 32-34 dollar for tilsvarende hos forhandlerne som ennå hadde varer på lager. Forhandlerne krever nå premium på varene de selger ut fordi de er redde for at de må betale mer for produktet i fremtiden. Dette er et sterkt prissignal som gjør at vi kan forvente oss større frakobling av papirprisen og den fysiske prisen. For de som faktisk trenger levering kommer det fysiske markedet til å være eneste alternativ.

Jeg tror ikke nødvendigvis at dette er tilfellet som gjør at sølvmarkedet blir presset oppover. Jeg tror at de store bankene fortsatt har et par kort i ermet vi ikke vet om og det er lett å gå på et tap på grunn av dette. Jeg anbefaler derfor ingen å investere i sølvmarkedet alene på grunn av wallstreetbets og #silversqueeze. Du bør ikke gå inn her uten noe plan. Om du ønsker å kjøpe sølv for mer fundamentale årsaker er svaret annerledes. I dette tilfellet bør du passe på at du kjøper inn i et alternativ som faktisk har den fysiske varen og ikke kjøper noe i SLV. Hvis du ønsker eksponering til sølv, og ikke ønsker varen levert så kan du kjøpe deg inn i Sprott Physical Silver Trust (PSLV). Dette produktet eier dedikerte mengder sølv som ikke selges mer enn en gang. (Du finner PSLV tilgjengelig på plattformer som Nordnet). Ellers er alternativet å kjøpe varen fysisk av forhandlere med lang erfaring og solid renomme i form av mynter. (Du må betale merverdiavgift for barrer i Norge, barrer er derfor ikke et reelt alternativ). Akkurat som du blir bedt om å putte litt av porteføljen din i kryptovaluta, så bør en liten andel av formuen din være i edle metaller om du vil diversifisere riskoen for formuen din.

Hvordan investerer jeg i gull og sølv

Jeg har nevnt delvis hvordan jeg investerer i gull i tidligere poster. Jeg tenkte at i denne så kunne jeg gå litt nærmere på de ulike alternativene man har om man ønsker å investere i de edle metallene. Jeg starter først opp med å differensiere mellom å kjøpe papirkontrakter og kjøpe fysisk.

Kjøpe gull og sølv via kontrakter

Det er svært enkelt å kjøpe papirkontrakter på sølv og gull. En kan gjøre dette direkte fra sofaen hjemme og en trenger ikke å bekymre seg for oppbevaring av metallet man kjøper etterpå. I tilleg kan man ofte kjøpe dette på margin. Det vil si at man kan investere for mer enn beløpet man betaler inn. Det som ikke er så positivt er at det ikke sikkert at en faktisk kan forvente å få utlevert det fysiske metallet om man forsøker å ta levering. Man anslår at det finnes mellom 200 til 250 kontrakter for hver reelle enhet med gull og sølv! De fleste vil derfor ikke ende opp med det de betaler for. Man kjøper gull for å sikre seg mot reduksjon av kjøpekraft. Hvis en kun får utlevert mindre verdifulle penger av det er ikke det nødvendigvis så ønskelig. Man kan sammenligne dette med at man har levert inn dressen sin til rens, men kun sitter igjen med lappen som sier man kan hente dressen, men den er tatt av noen andre.

Kjøp av fysisk gull og sølv

Å kjøpe fysisk og oppbevare selv er en litt mer krevende prosess, men det er også den eneste sikre måten å faktisk ha tilgang til metallet. Det finnes fysiske butikker hvor en kan kjøpe gull- og sølvmynter i Norge. (Dessverre er ikke alternativet med å kjøpe barrer et reellt alternativ siden staten krever 25 % mva på dette. Selv om jeg er helt uenig i dette så må jeg innrette meg mot de faktiske alternativene som eksisterer). I disse butikkene kan man gå inn i fysisk og kjøpe, eller kjøpe direkte fra nettet med sikker sending av pakken. Det en bør tenke på når en kjøper mynter er å ikke gjøre ting for komplisert. Det finnes mange ulike mynter med ulikt design og priser å velge mellom. I dette tilfellet vil du derimot ha myntene som er mest vanlige å bytte frem og tilbake. Hvis du oppholder deg i Europa så er “Østerriksk Philharmoniker” et godt alternativ.

Etter å ha kjøpt det fysiske metallet så gjenstår oppbevaringen. Her har man som oftest to alternativer: Lagre det selv eller lagre det hos noen andre. Ved å lagre det selv tar man risikoen om at noen kan komme å stjele eller rane det fra deg, eller at det forsvinner i brann eller flom. Fordelen er at man har enklere tilgang. Ved å lagre det hos eksterne så sikrer de lagringen for deg. Det som er svært viktig hvis noen andre lagrer metallet for deg er at du har enkel tilgang til det. Hvis du må reise mer enn to dager så mister du mye av denne fordelen.

Når en lagrer metallet selv er kanskje en safe et godt alternativ. Hvis du går til innkjøp av dette så bør den være tung nok til at tyver ikke kan løfte den med seg om de tar seg inn i huset. I tillegg så bør safen selvsagt være godt skjult. (At du har en tung safe begrenser derimot litt hvor godt du kan skjule den). Utenom dette så er det mulig å grave ned metallet et sted ute, men husk hvor du har gjort det og at det kan være tilfeller hvor du ikke vil være i stand til å grave det opp igjen. Det er ikke bare i filmer det er skattejakt etter gull. Det er flere tilfeller hvor personer har gravd ned verdier i skogen og har glemt hvor det er. Det siste, og kanskje beste, sikkerhetstiltaket er å ikke si til noen at du har fysisk gull eller sølv. En bør ikke gjøre seg selv til et mål unødvendig. Jeg har lagt ved en video under for eksempler for hvordan man kan lagre gull og sølv under. Den er spesifikt for sølv, men fungerer for både gull og sølv.

Jeg foretrekker alternativet med å holde det fysiske metall. Alternativet jeg må velge er om det skal lagres hos meg selv eller hos en tilbyder med sikker lagringsplass.

Alternativet over er det jeg kaller forsikring. En holder metallet fysisk for å bevare kjøpekraften sin, ikke for å bli rik eller spekulere. Spekulere gjør man i aksjer som som går opp multipler av gull- og sølvprisen i et bullmarked.

Investering i gull- og sølvaksjer

Hvis man skal investere i gull- og sølvselskaper så har man flere ulike alternativer. Man har produsenter, develpers, explorers og streamingselskaper.

De minste selskapene kalles ofte “Explorers” eller “Junior Miners”. Dette er svært små selskaper som leter etter gull eller sølv i ofte øde områder langt utenfor allfarvei. Disse selskapene er svært små og er ofte ikke mer enn noen millioner dollar i selskapsverdi. Disse selskapene har skyhøy risiko. De fleste selskapene som leter etter gull og sølv finner ikke store nok reserver til å kunne starte opp gruvedrift og vil på grunn av dette tape hele verdien sin. Likevel er disse selskapene attraktive på grunn av et vellykket funn kan være verdt flere milliarder dollar. Selskapet kan øke verdien med 500 % på en dag med et funn. En bør derimot ikke investere i enkeltselskaper her, men heller bruke en hagletilnærming med å investere små beløp i flere håpefulle selskaper. Om en har litt kunnskap om geologi så kan dette også være en fordel.

De litt større selskapene er “Developers”. Dette er selskaper som har funnet gull og sølv i store nok mengder til at de vil sette i gang med å utvinne det. Alt er derimot ikke rett frem her også. Det skal gjøres mange ulike undersøkelser for både å vurdere lønnsomheten til prosjektet, og den beste måten å få opp metallet fra bakken. I tillegg er det ofte mye regulatoriske vilkår som må oppfylles og tillatelser som må gis fra staten for å kunne starte opp. Det kan derfor gå mange år fra et funn til man har en gruve som er oppe og går. Har er det også mange selskaper som er flinkere til å hente verdier ut av investorene enn fra bakken. Selskapene betaler seg selv skyhøye lønninger og har svært liten fremgang med å drive selskapet. Det er ikke helt uberettiget at Mark Twain sa at “a gold mine is ‘a hole in the ground with a liar standing at the top of the hole.” En bør derfor være kritisk til hvilke selskaper en investerer i og gjerne velge selskaper som har levert gode resultater for investorer tidligere og som har godt rykte. Ved å følge personer med gode resultater og velge bort de med dårlig så har man eliminert bort svært mange alternativer.

De største selskapene er “Produsenter” som produserer i dag og som en enklest kan vurdere lønnsomheten til. Dette er ofte de større selskapene som har oftest har drevet i flere år og som en har en god pekepinn på hva de tjener på ulike priser for metallet. Selv om disse selskapene er mer stabile enn mindre selskaper så varierer gull- og spesielt sølvprisen mye. Dette kan derfor påvirke verdsettelsen av disse selskapene mye. En positiv ting med disse selskapene er at de er de eneste med størrelse stor nok til at større fond kan investere inn i de. Developers og explorers blir altfor små. De store selskapene kan derfor begynne å gå mer enn de mindre selskapene i starten av et bullmarked siden det er det eneste stedet institusjonelle og store profesjonelle penger kan gå. Som en investor bør en derfor ofte holde store solide selskaper hvis en mener at gull eller sølv skal opp i pris fremover.

“Streaming-” eller “Royaltyselskaper” drifter ikke gruver, men er mer finansielle aktører. Streamingselskaper har de siste ti årene vært noen av de beste alternativene til personer som vil ha eksponering mot gull- og sølvbransjen. Streamingselskaper tilbyr oftest finansiering til developers som skal gå over til å bli produsenter. For denne finansieringen mottar streamingselskapet en prosentandel av det produksjonen som er en del av topplinjen til selskapet de har tilbudt finansiering til. Dette er svært lukrativt siden de ikke har noe av kostnadene med utvinning av gullet eller sølvet. Streamingselskapene har i tillegg svært lave driftskostnader siden de bare trenger personer til å vurdere prosjektene, finansieringen og for å forhandle avtalene. De kan derfor bli svært lønnsomme om de får avtaler med nok selskaper som trenger finansiering og som lykkes med å komme til produksjon.

Helt til slutt har jeg et alternativ som fjerner mye av usikkerheten med å kjøpe enkeltaksjer i denne bransjen. For å unngå å ende opp med gråstein så kan det beste alternativet være å velge et børshandlet fond for gull- eller sølvselskaper. Ved å gjøre dette fjerner en mye av den selskapsspesifikke risikoen samtidig som man får ta del i oppturer eller nedturer i bransjen. Dette er alternativet jeg anbefaler alle nye personer i bransjen til å velge siden dette reduserer feilmarginene mye. Etter å ha lagt størstedelen av pengene i en diversifisert kurv så er streamingselskaper det neste alternativet med tanke på risiko. Videre har vi produsenter, developers og explorers som de påfølgende alternativene. Hvordan en legger seg selv i dette terrenget er individuelt. Jeg vil nevne at personlig så eier jeg foreløpig ingen explorers siden jeg ikke har tilegnet meg nok kunnskap om dette feltet ennå. De andre alternativene kan jeg vurdere noen alternativer etter litt over ett år med erfaring. Jeg er derimot ikke i nærheten av å være utlært ennå.

Sølv

Sølv har som gull en historie som går tilbake over 5 000 år. Du har kanskje hørt om Judas og de 30 sølvstykkene som er kjent historie selv utenfor kristendommen. I USA startet de faktisk opp med å være på en sølvstandard i 1785 hvor sølv, og ikke gull, var godkjent betalingsmiddel for varer og tjenester. På grunn av at sølv har en langt lavere verdi enn gull så har faktisk sølv vært mer praktisk for bruk i daglig handel enn gull.

Den mest anerkjente grunnen for at gull er verdt mer enn sølv er at det finnes mer tilgjengelig sølv enn gull i verden. Siden gull er mest sjeldent av de to så har dette vært en av grunnene til at gull er mer verdt. Under romertiden måtte man gi 12 deler sølv for hver del av gull (eller 12:1), og i USA satte de verdien mellom gull og sølv til (15:1). Etter at gull og sølv mistet sin monetære status har dette gull til sølv forholdet økt og også variert mye. I mars 2020 var dette forholdet så høyt som 125:1 som tilsier at du kunne kjøpe et stykke gull for 125 sølvstykker. Dette måltallet har derimot falt mye i ettertid etter en periode med sterk vekst i sølvprisen opp til 28 dollar per unse. Gull har steget i samme periode, men bevegelsen til sølv har vært større. Per 6. august 2020 er forholdet nede i 73:1 .

Sølv omtales ofte som «poor man’s gold». Andre ser på sølv som lillebroren til gull. Spørsmålet en kan stille seg er derfor “hvorfor skal vi investere i dette?” – Det er nettopp dette som gjør sølv mer eksplosivt enn gull.

Flere som investerer i fysisk sølv har ikke råd til å kjøpe fysisk gull når bullmarkedet i edle metaller virkelig er i gang. 2 000 dollar for en unse gull er rundt 18 000 kroner og det er derfor ikke lett å få tak i store mengder av. Mange går derfor inn i det nest beste, og det nest beste er sølv. Sølv har i dag (6. august 2020) prisen 28 dollar per unse sammenlignet med gull som har prisen 2 050 dollar per unse. Det vil si at du får over 73 unser med sølv for hver unse med gull.

Sølv anses i dag som hovedsakelig industrielt metall. Sølv brukes blant annet i batterier, medisin, fotografi, RFID-chipper og i en mengde andre industrier. Mange mener derfor at prisen påvirkes mer av industriell aktivitet enn den mer historiske monetære etterspørselen. Jeg mener at potensiale er større for sølv da det får større monetær rolle jo mer som trykkes av fiat penger. Sølv blir sett på som alternativ nummer to etter gull for å forsikre seg mot dette. (Fiat penger er myndighetsutstedte valutaer som ikke er støttet av en fysisk vare, for eksempel gull eller sølv, men heller støttet av regjeringen som utstedte dem. Den norske kronen, amerikanske dollar og euroen er alle fiat penger). På grunn av den industrielle bruken finnes det mindre verdier av sølv for investering enn det finnes av gull. Sølv har derfor eksplosive muligheter på oppsiden sammenlignet med gull.

Når edle metaller beveger seg inn i et bullmarked så forteller historien oss at sølv beveger seg etter gull. Gull går opp først etterfulgt av sølv som kommer etter med større bevegelser. En bevegelse fra 1000 til 1800 per unse gull er prosentvis mindre enn en bevegelse fra 20 til 50 i sølv.

En annen grunn til at jeg er positiv til sølv er at metallet prismessig ikke har nådd en ny all time high siden 1980. Prisen toppet den gangen ut rett under 50 dollar per unse. (Sølvprisen har en gang siden kommet opp mot 50 dollar i 2011, men 40 år uten en ny toppnotering taler for at det er potensiale i dette metallet). Til sammenligning hadde gull sin forrige all time high i 2011 og har nettopp passert den forrige topplasseringen i juli 2020 og er fortsatt på vei videre. Jeg mener at sølv kan være på vei mot en tilsvarende topplassering i løpet av de neste årene.

I sølv (som i gull) så kan man investere direkte i metallet i form av mynter og barrer eller indirekte via sølvgruveselskaper som har enda større avkastningspotensiale.

Selskaper som graver etter sølv har svært ofte lave marginer. Et selskap kan gå fra å drive negativt med en pris på 20 dollar til å drive positivt med en pris på 27. Disse selskapene er derfor svært eksplosive på oppsiden på grunn av at en endring på 1 dollar kan doble bunnlinjen til selskapet. Videre finnes det flere selskap som taper penger på pris under 20 dollar, men som over denne barrieren blir lønnsomme med påfølgende reprising for selskapet.

Jeg vil skrive mer spesifikt om investering i gull og sølv i mitt neste innlegg.