Uranium – When the Levee Breaks

huge cooling towers in nuclear power plant

If it keeps on rainin’, levee’s goin’ to break

If it keeps on rainin’, levee’s goin’ to break

I det siste har det kommet penger inn i uraniummarkedet som har fått langsiktige motstandsnivåer i prisen til uraniumsaksjene til å briste. Dette er på grunn av de større institusjonelle investorene ser avkastningen som har vært i aksjene de siste månedene og vil være med på moroa. Flere er også investorer som var med i det forrige bullmarkedet frem til 2007. De ser nå muligheten for å kanskje gjenta bedriften. For leserne som ikke var med på reisen forrige gang (som jeg antar er tilfellet for flesteparten) er det greit å ta et grovt sammendrag av hva som skjedde da. Etter over et tiår med lave priser i markedet gikk prisen fra under 10 dollar til rundt 140 i perioden 2000 til 2007.

Uranium Price History 1968 – 2016

Dette gjorde at de stort sett ulønnsomme uraniumselskapene, som hadde vært elendige investeringer frem til da, gikk over til å bli svært lønnsomme. Ved inngangen til år 2000 var det bare rundt 5 selskaper som fokuserte utelukkende på uranium. Da vi nådde toppen av markedet rundt 2007-2009, hadde antallet selskaper økt til rundt 500. Hvis selskapet hadde uranium i navnet sitt i denne perioden så fikk det en umiddelbar boost i verdsettingen. Selv om de bare eide jaktterreng i Kanada. Vi har nå i 2021 rundt 60 uraniumselskaper å velge mellom, noen bedre drevet enn andre. Det betyr at det fortsatt er overkommelig å gå over selskapene og vurdere hvilke som er gode investeringer. Fremover vil det dukke opp mange nye selskaper og gjøre det mer uoversiktelig.

Jeg tror ikke jeg har brukt grafer fra det forrige bullmarked i uranium i de tidligere innleggene mine. I dette innlegget har jeg derimot valgt å legge ved et par av disse. Mest for å ha noe å sammenligne med kursutviklingen vi ser i dag. Grafene er med for å gi en indikasjon på hva som er mulig, ikke et løfte om at det faktisk vil skje. Vi starter med selskapet Cameco:

Cameco var et av selskapene som var i drift i forkant av forrige bullmarked. Selskapet hadde ved inngangen til år 2000 en kurs på rundt 2,5 kanadiske dollar. Fra dette gikk selskapet, med en god del bevegelser opp og ned, helt opp til 55,6 kanadiske dollar hvor de toppet ut. Noe som tilsier over 22X avkastning hvis du hadde investert ved inngangen til 2000. Det er bortimot umulig å selge helt på topp, men det er mulig å se for seg å eie selskapet på deler av denne reisen.

Videre har vi den aller mest kjente aksjen i forrige bullmarked som er Paladin. De var et av de få selskapene som kom i produksjon i forrige syklus med Langer Heinrich gruven i Namibia. Aksjen fikk derfor en helt fantastisk avkastning. (Så bra at det er absolutt nødvendig å bruke logaritmisk skala på grafen). For investeringsguruen Rick Rule er dette en av favoritthistoriene hans. Han investerte inn i selskapet på 10 cent fordi han møtte teamet bak selskapet og hadde troen på at de kunne få til noe. Videre så han aksjen falle helt ned til 1 cent. Et 90 % tap fra finansieringen. Han gikk da over hele investeringen på nytt for å se om han skulle ta tapet eller ikke. Etter å ha gått over investeringen igjen endte han opp med å øke posisjonen sin ytterligere til verdsettelsen på 1 til 1,5 cent. Når markedet tok virkelig av gikk selskapet opp til over 10 dollar. Det tilsier over 10 000 % eller 1 000X! Absolutt helt astronomiske tall. Jeg har lagt ved en link til en video hvor han forteller historien her. En kan ikke forvente å kunne sitte i aksjen over hele denne utviklingen. Derimot kan en, hvis en er dyktig og heldig, få med seg mye av denne bevegelsen i aksjen.

En skal derimot være svært forsiktig å trekke konklusjoner fra tidligere perioder. Det er mange som har vært rike på papiret basert på slike sammenligninger, og som har blitt skuffet med utfallet. Det som likevel gjør at sammenligningen har noe for seg er at uranium er en syklisk bransje. Det vil si at de opplever veldige topper og bunner. I perioden vi har hatt etter 2007 har vi opplevd et fall på over 90 % i markedsverdi for selskapene fra toppen. Produksjon av uranium har blitt ulønnsom for de fleste selskapene. Gruver har derfor stoppet opp produksjonen og blitt satt på “care and maintenance”. Å få en gruve fra vedlikehold til å komme tilbake i full produksjon tar lang tid. Det er ansettelser av arbeidere, innkjøp av utstyr, godkjenninger fra staten for drift og en rekke andre organisatoriske hindre som må krysses for å komme i gang igjen. I de fleste tilfeller er det forventet at det vil ta to år å bringe en gruve tilbake til 100 % drift. Det vil si at vi er i 2023 før noen av disse gruvene er tilbake online hvis de får beskjed om å starte opp i dag. Videre tar det mellom 18 til 24 måneder fra uraniumet er tatt opp av bakken frem til det er er klart til å sendes til atomkraftverkene. Det betyr at hvis et kraftverk ønsker å ha tilgang på uranium i 2025, er tidspunktet å forhandle på dette i dag.

En ting som er positivt sammenlignet med 2007 er at det aldri var et underskudd på tilbud i markedet i noen perioder den gangen. Det var derimot et markedssentiment som sa at det ville komme mye etterspørsel fremover fra nye atomkraftverk som var planlagt før resesjonen i 2008 (etterfulgt av Fukushima ulykken i 2011). Dette var etterspørsel (i tillegg til tilbudssjokk med oversvømmelse i Cigar Lake) som flyttet hele markedet oppover. I 2020 ble det produsert mindre pund i året enn det ble konsumert av kraftverkene. Markedet er allerede i ubalanse og det vil heller ikke komme mer tilgjengelig uranium på banen før prisene går oppover. Jo mer dette drar ut, jo flere må komme til kontraktsbordet på samme tid. Dette kan derfor gi en supply squeeze hvor prisen skyter oppover.

Det som trekker imot at vi vil få tilsvarende utvikling som i 2000-2007, er at vi i forrige bull marked ikke hadde selskapet Kazatomprom på samme størrelse som de har nå. Kazatomprom har i etterkant blitt den dominerende aktøren og har tilbudt svært mye billig uranium til markedet. Det trengs derimot mye mer tilbud på banen enn dette selskapet kan tilby alene de kommende årene. Kazatomprom har bidratt til å holde uraniumprisene nede enda lenger, men har de siste årene fokusert mer på profitt en utelukkende produksjon. I tillegg har de solgt unna mye av de lett tilgjengelige pundene sine med uranium. Den lavthengende frukten er allerede plukket. For å produsere mer så må også disse øke CAPEX.

For de som lurer på om vi nærmer oss toppen så er spotprisen fortsatt på 30 dollar per pund og aksjekursen til Cameco er rundt 2,5X fra den absolutte bunnen de hadde i mars 2020.

Hvorfor har prisen på selskapene gått så mye opp uten bevegelse i spotprisen?

Hvorfor flytter aksjekursen seg selv om spotprisen ikke beveger seg er et spørsmål jeg ser en god del nye deltakere inne på twitter spør seg. Det vil jeg forklare med at markedet diskonterer inn forventninger til fremtiden og at selskapene vil inngå kontrakter som er betydelig høyere enn på dagens nivå. Hvorfor vil kontraktene bli inngått til en høyere pris? Fordi til og med gruver som kan starte opp relativt fort (innen to år) vil ikke ta i en spade før vi når minst 40 dollar. 

En annen grunn til at vi ser bevegelser i aksjene, men ikke spotprisen er indeksfondet  URA sine handler i 2018. Indeksfondet URA inneholdt en stor andel uraniumselskaper, men solgte seg ned fra 100 % uraniumselskaper til 50 % uraniumselskaper i januar 2018 på grunn av dårlige resultater. Aksjene som hadde gjort det dårlig frem til da ble ytterligere solgt ned av fondet.

Prisen for uranium bunnet derimot ut i 2016 på litt over 18 dollar og har med pris rundt 30 dollar gått opp rundt 66 % fra bunnen. Når man i samme periode observerer at URA er opp 18 % fra 2016 bunnen, forstår en at selskapene har hatt litt å ta igjen på prisen. Begge disse effektene kan være med å forklare bevegelsene vi har sett i det siste og forventningene til fremtiden blir viktigere jo høyere vi går.

Hvilke forventninger har vi fremover?

Analytikeren Lawson Winder i Bank of America er optimistiske til uraniummarkedet fremover  og tror at flere av atomkraftverkene som er planlagt å stenge ned de neste årene vil få forlengelse av levetiden sin. Hvis 11 av de planlagte nedstengingene blir utsatt til 2030 vil det tilsi 26 millioner pund ekstra etterspørsel til markedet i perioden. Dette vil utgjøre rundt 2 % av verdens etterspørsel. Selv om dette ikke er så høye tall i seg selv, så er det bare en liten del til som er med på å bedre utsiktene fremover. I tillegg studerer Nuclear Regulatory Commission (NRC) om det er mulig å strekke levetiden til atomkraftverk til opp til 100 år. Noe som kan gjøre at kraftverkene kan operere frem til 2069, og i tillegg gjøre de enda mer konkurransedyktige mot andre alternativer som kull og gass.

Cameco sine uttalelser om fremtiden ved fremleggelse av Q4 tall

Onsdag 10. februar la Cameco frem tall for Q4 2020. Mer enn resultatet til selskapet, var investorene interessert i å høre hvordan selskapet uttalte seg om fremtiden. Cameco er verdens nest største uraniumselskap kun slått at Kazatomprom i størrelse. Cameco har også de to største “high grade” uraniumgruvene i verden med Cigar Lake og McArthur River. Den ene av disse, McArthur River, er derimot satt på “care and maintenance” fordi prisen på uranium er for lav. Cameco ønsker ikke å tømme denne gruven til prisene som tilbys i markedet i dag. I tillegg Cigar Lake er også stengt for øyeblikket, men det er på grunn av Covid-19 smitte. Selskapet har derfor ikke hatt nevneverdig produksjon i 2020, men har levert på kontraktene sine ved å kjøpe tilbud i spotmarkedet. Cameco har et eksepsjonelt godt rykte i uraniumbransjen, når de uttaler seg så lytter markedet.

Cameco er mer positive enn de har vært på lenge. Etterspørsel begynner å bli mer sikker samtidig som tilbud tilgjengelig i markedet blir mindre sikkert. Det er etterspørselsestimater er på 170 millioner pund i 2021, som vil øke opp til 210 millioner pund i året i 2035. Samtidig vil produksjon falle til 100 millioner pund innen 2035 på dagens prisnivå. Det trengs derfor høyere priser for å sikre nok tilbud i fremtiden.

Hva flere bet seg merke til var at Cameco sa at det vil være nødvendig å ha produksjon tilsvarende 6 ganger produksjonen til McArthur River for å dekke denne etterspørselen. Arbeid for å få denne mengden produksjon tilgjengelig bør gjøres i dag, men til dagens priser er dette umulig. Det er ikke lønnsomt for produsentene. Atomkraft utgjør 10 % av verdens energikilder og er essensielt for å ha stabil tilgang på strøm. (Vi finner artikler om hvor vellykket det er med fornybare kilder som sol og vind i land som Sverige, Tyskland og Japan i løpet av vinteren. I perioder med lite sol og vind så produserer disse alternativene langt under kapasiteten sin). Prisene på uranium må opp for å sikre stabil tilgang på strøm de stedene hvor atomkraft er tilgjengelig.

Konklusjon

Avslutningsvis er det viktig å huske  på at vi er fortsatt relativt tidlig i dette bullmarkedet i uranium. Vi har begynt å se visse nødvendige strukturelle endringer som svært lovende for fremtiden. Derimot er vi ikke i nærheten av den utviklingen som trengs for å kunne drifte flåten av atomkraftverk de neste 10 til 20 årene ennå. For at dette skal skje så må prisen på uranium opp over 45 dollar per pund for at flere gruver skal starte opp produksjon. Selv da vil ikke tilbudet være høyt nok til mer enn at noen få av atomkraftverkene får levert inn til lagrene sine. Dette er det fortsatt en stund igjen til, så det er ikke grunn nok til å få høydeskrekk selv om flere av aksjene har beveget seg mange hundre prosent opp de siste månedene. Dette er bare slik det ser ut når selskapene beveger seg fra bunnen i et marked som har solgt ned over 90 % i et tiårig bearmarked.

Siden jeg har planer om å ri dette bullmarkedet langt og ikke selge meg ned etter å ha doblet et par ganger, så visualiserer jeg litt. Jeg ser alltid for meg om hva ville jeg ha gjort om jeg allerede var en mangemillionær og bare hadde 5 % investert i uranium. I det tilfellet ville jeg ikke hatt problemer å fortsette med å holde og tåle fall i 50 % på vei oppover.

Første oppdatering i 2021

an opened old book

Det har gått noen uker siden forrige oppdatering fra meg og grunnen til det er at det har vært en veldig travel start på 2021. Det har heller ikke vært så mye å skrive om om. For at det likevel ikke skal gå for lenge mellom oppdateringene kommer jeg med en kort innlegg til å begynne med.

For min egen del så avsluttet investeringene mine i uranium 2020 svært godt. Totalt for året 2020 gikk posisjonene mine i uranium opp rundt 100 %. (Noe jeg er svært fornøyd med gitt volatiliteten vi opplevde i løpet av året. Jeg skrev litt om denne volatiliteten i dette innlegget). I starten av 2021 fortsatte den positive trenden i rundt to uker, før posisjonene falt noe tilbake de siste to ukene frem til i dag. Dette er forståelig da vi ikke kan forvente at selskapene bare skal gå rett opp uten nyheter. Nå sitter vi egentlig og venter på at en av triggerne i markedet skal utløses. De to største uranuimselskapene i verden (Kazatomprom og Cameco) har begge planer om å kjøpe uranium i spotmarkedet i 2021. De har begge fått redusert kapasiteten sin i 2020 og 2021 på grunn av Covid-19 og må finne pund andre steder for å være sikre på å levere på kontraktene sine. Det blir spennende å se om de klarer å få kjøpt inn det de ønsker rundt dagens spotpris på 30 dollar, eller om de må tilby en høyere pris for å få volumet de ønsker. (Til nå er volumene omsatt i spotmarkedet så lave at vi ikke tror selskapene har begynt å kjøpe ennå). Det blir spennende når vi kommer til februar og mars.

Jeg har planer om å komme med mer oppdateringer om en uke eller to når det er mer å dele, men det skader ikke å dele litt av det jeg gjør nå. Det kan jeg avsløre er minst mulig. Jeg følger med på nyhetsstrømmen, tester hypotesen min, og ser litt på andre muligheter i offshoremarkedet for nye investeringer. Utenom det så gjør jeg ingenting. For en spekulant kan dette av og til være det smarteste en gjør. Jesse Livermore er en person som ofte er referert i slike tilfeller.

Vi har alltid tilnærmingen at vi bør jobbe mest mulig, men av og til kan vi ende opp med gjøre mer skade enn nytte. Spesielt hvis det skjer lite, en begynner å kjede seg, eller en opplever stress rundt seg.

Med mye å gjøre på jobb, og en 12 uker gammel hundevalp i leiligheten, har jeg for øyeblikket behov for å koble av litt mer enn til vanlig. Dette har jeg gjort med å lese skjønnlitterære bøker som ikke har noe med investeringer å gjøre. Om det har vært Jane Austen eller John Steinbeck har ikke vært så farlig. Det kan selvsagt kobles av på andre måter også og mange gjør dette med videospill, musikk eller filmer. Det viktigste er bare at en fokuserer på noe annet enn hva en jobber med.

Jeg har tidligere også lest biografier om personligheter som John D. Rockefeller, Andrew Carnegie, Cornelius Vanderbilt og John Mackay (The Bonanza King) blant flere. Å se hvordan disse personene har gått fra “Rags to riches” kan fungere som god inspirasjon i hverdagen. Det er selvsagt også en ting eller to en kan lære fra disse personene som en kan anvende i sitt eget liv. Det er likevel viktig å ta høyde for at personene levde i en annen tidsperiode med andre spilleregler, samt at en ikke faller for “survivorship bias.” Det finnes flere personer som har forsøkt det samme, og som har feilet, enn det skrives bøker om.

Hvordan skal du forholde deg til vinnere og tapere

Det er nå to uker siden forrige innlegg hvor jeg sa jeg var forsiktig optimist med tanke på uraniummarkedet. I ettertid kan vi slå fast at vi hadde god grunn til optimismen og vi har sett at flere av aksjene har doblet seg. Denne uken vil derfor tema være om det psykologiske ved å være en kontrær investor. Utenom valg av investeringer så er kontroll av følelsene sine den aller viktigste faktoren for suksess.

En må starte med en plan

Først ut for en investor er at man må følge en plan. Hvis ikke vet man ikke hvor man skal, og hvordan man skal komme seg dit, vet man aldri om man har kommet frem. For investeringer så har denne planen en hypotese man skal teste om holder vann eller ikke. Man leter derfor etter informasjon som er med på å bygge opp eller tilbakeviser hypotesen. Å lete etter bevis som tilbakeviser hypotesen er kanskje det viktigste du gjør. I kontrære investeringer har ofte selskapene en flat eller nedadgående trend. Vilkårene som har fått selskapene ned på dette nivået må ha begynt å avta eller forsvinne før det er aktuelt å investere. Hvis du ikke finner momenter som får deg til å forkaste hypotesen så er du kommet et godt stykke på vei. Videre er ikke nødvendigvis aksjekursen informasjon som bygger opp hypotesen for en kontrær investor. Det kan i stedet for eksempel være spotpris i underliggende råvare, eller lagerbeholdning av varen som er tilgjengelig mot fremtidig etterspørsel. Til slutt er det lurt å se etter en trigger i markedet som vil utløses innenfor rimelig tid. For min del så er rimelig tid innenfor tre år, lenger enn dette så bør en velge andre investeringer og komme tilbake og sjekke med jevne mellomrom.

Photo by Andrew Neel on Pexels.com

Innstilling

En ting som også er relevant for psykologien er om du har en formue allerede. Om du sitter på ti millioner kroner (rundt en million dollar) og er investert 10 % i et kontrært veddemål, er det svært annerledes enn en person som har mesteparten av formuen sin i investeringen. En person med formue lever komfortabelt, kan investere bredt, men kan fortsatt få et svært godt resultat for porteføljen sin totalt hvis veddemålet slår inn. For min del har jeg har ikke en slik formue ennå. Jeg har valgt å legge størstedelen av min formue i kontrære bransjer og verdien av beholdningen har derfor fulgt svingningene av disse bransjene på godt og vondt. I lengre perioder har disse gått tregere enn det generelle markedet, og til tider har også investeringene mine falt mer ned enn markedet generelt. (Jeg har heldigvis ikke giret porteføljen slik at tapene blir enda større, og jeg har heller ikke investert slik at jeg er avhengig av pengene investert i hverdagen).

En strategi jeg bruker på meg selv i denne situasjonen er at jeg visualiserer at jeg tilhører denne formuende gruppen i dag. Det betyr at investeringen min utgjør kun 10 % av min teoretiske beholdning. Hvor mer jeg er istand til å zoome ut og få avstand til porteføljen, jo bedre er det for å takle kortsiktige fall.

Utålmodighet

En annen ting er oppgittheten eller utålmodigheten med at du ikke ser noe endring i markedet. Du blir rett og slett lei av investeringen. Det skjer bortimot ingenting på overflaten. En kan til slutt bli helt apatisk og tenke at du kanskje tar feil likevel og at en bedring i markedet kan være flere år unna. Dette er svært vanskelig å håndtere, spesielt om dette er hovedinvesteringen din. Selv om du har sterk overbevisning er alternativkostnaden høy ved å være for tidlig ute. Det siste året har for eksempel selskaper på NASDAQ gått fra topp til ny topp med jevne mellomrom. Om du sitter igjen med selskaper som ikke beveger seg er ikke det motiverende. Her er det ikke noe godt råd for om du skal selge ut eller ikke. Selv om noen få enkeltselskap har gjort det greit innenfor uranium har markedet under ett vært forferdelig. Det kan være et alternativ å sette nye midler i andre bransjer i mellomtiden som du også har tro på. Da er ikke alt avhengig av den ene hesten du spiller på.

En siste måte som hjalp meg med å vente på aktivitet i markedet var å koble helt ut. Jeg forsøkte å få avstand til investeringen og de daglige svingningene. Jeg hadde derfor en periode hvor jeg ikke logget inn og sjekket konto, men så bare trenden i markedet fra utsiden. Selv om jeg har lest mange bøker om investering så valgte jeg en periode å kun lese skjønnlitterære bøker. Jeg tror hodet var lei av å være “på” hele tiden og trengte en pause fra jaget på avkastning. I mitt tilfelle var det faktisk i denne perioden hvor jeg var mest koblet ut at markedet snudde. Jeg jobbet mindre, men markedet jobbet for meg. Jeg vil sammenligne det med en bonde som har satt poteter på våren og som må vente før han kan høste om sommeren eller høsten. Jeg fulgte mottoet med: «Sit tight and be right».

Til slutt vil jeg fortelle litt om hvordan reisen har vært til nå så det ikke ser ut til at avkastningen jeg har nå bare har vært i medvind.

Reisen min til nå i uranium

For min egen del gikk jeg inn i uraniummarkedet i april 2019 fordi markedet var i ubalanse, og det lå en potensiell trigger i markedet. USA hadde nemlig et lovforslag om toll på uranium fra utlandet for å redde den nasjonale uraniumsproduksjonen i landet. (USA har 20 % av energiproduksjonen sin fra atomkraft. Hvis mesteparten av dette uraniumet kommer fra russiskvennlige regimer kan dette bli brukt som en geopolitisk brikke som for eksempel Putin har gjort med gass til Europa tidligere).

Dette forslaget ble ikke godkjent av presidenten, og dagen det ble offentliggjort i juli 2019 falt de amerikanske mine over 30 %. Dette medførte et dramatisk fall for porteføljen min som rett før dette tidspunktet var opp rundt 20 % for året. Siden dette var rundt halvparten av den likvide formuen min så gav dette høy puls rett etter offentliggjøringen. Avgjørelsen som skulle være en positiv trigger ble svært negativ for porteføljen min. Aksjene mine allerede hadde diskontert inn forhåpningene om positivt resultat og da dette ikke var tilfellet solgte mange seg ut. Resten av året gikk verdien opp og ned i porteføljen, men markedet hadde fortsatt mye pessimisme for fremtiden. Et greit år midtveis endte med et tap på rundt 10 %.

Avkastning på kontoen i 2019

Videre kan vi se på hvordan utviklingen fortsatte for porteføljen i løpet av mars 2020 da effekten av Coronaviruset påvirket aksjemarkedene. For det som viste seg å være bunnen av markedet var jeg nede i rundt 60 % av verdien jeg hadde hatt ved inngangen til 2019, og hadde tapt over 50 % av verdiene jeg hadde ved inngang til juli 2019. (Hvis det ikke hadde vært for at dollarkursen styrket seg mye mot kronen i perioden så hadde porteføljen vært enda lavere). Dette var kanskje den hardeste perioden å være investert i markedet. Det var et par ganger at jeg var fristet til å logge inn på kontoen og vurderte å selge meg delvis ned. Å tape halvparten av verdiene sine oppleves svært tungt i øyeblikket. Jeg har spart stort sett hele livet og noen av pengene jeg sparte som avisbud som 13-åring har sannsynligvis funnet veien inn i porteføljen min. At verden så ut til å ende og at sparepengene forsvant i store biter foran øynene på meg var svært ubehagelig. Vi hadde ingen anelse om dette ville fortsette nedover eller ikke i øyeblikket.

Porteføljen fra januar 2019 til bunnen av markedet i mars 2020

Likevel skulle dette vise seg å være bunnpunktet for hele markedet. Sentralbankene kom med stimulipakker som løftet hele markedet og medførte at vi fikk mange arbeidsledige som begynte å bli daytradere. Disse pengene kom ikke inn i uraniumsbransjen, men nedstengningen av samfunnet gjorde også at gruvene som hentet opp uranium måtte stenge ned. Dette fikk en større effekt på markedet som så en stor usikkerhet i å få nok tilbud til kraftprodusentene. På kort tid gikk markedet fra fortvilelse til eufori. I løpet av mars – april var porteføljen min tilbake på nivå som jeg var på i juli 2019 med en oppgang på over 100 %. Markedet fikk en helt annen dynamikk og spørsmålet om tilgang på fremtidig uranium var tilbake i diskusjonen. Selv om aksjene ikke beveget seg så mye i løpet av sommeren og høsten var overbevisningen høy hos meg. Jeg økte posisjonene mine i løpet av sommeren selv om selskapene ikke beveget seg så mye. Fra november 2020 begynte igjen markedet å bevege seg i påvente av kontrakter som skal inngås i 202. Situasjonen er at produsentene ikke vil signere kontrakter på nivåer under 30 dollar per unse som er spotprisen i dag, men trenger minst 40 dollar for å gjenoppta produksjonen. Med litt under 2 uker igjen av året er utviklingen svært positiv for meg som investor. Siden bunnen i mars er jeg opp nesten 200 %, og tapet jeg hadde i mars er et svakt minne i bakhodet. Hvis jeg ikke hadde hatt overbevisning om investeringscaset, eller hadde brukt penger jeg hadde måttet tatt ut i perioden hadde situasjonen sannsynligvis vært helt motsatt. Da hadde jeg kanskje solgt meg ut på bunn. Nå er porteføljen der jeg ønsker og fremtidsutsiktene er bedre enn noensinne.

Avkastning i porteføljen fra 2019 til desember 2020

Avslutningsvis så er det en helt annen ting å takle et marked som går oppover enn nedover. Mange som har vært gjennom lengre perioder med tap selger seg ut med første anledning når de er tilbake til break even. Dette er helt feil. “If you have been along for the pain, why not stick around for the gain” gjelder i dette tilfellet. Dette vil sannsynligvis være et tema jeg tar opp senere hvis dette markedet virkelig tar av. For de som mener at aksjene har steget for fort i det siste så tar jeg det med ro. Jeg anslår at aksjene har kommet frem til startstreken og startsskuddet er i ferd med å gå. Vi er langt fra toppen.