Uranium – When the Levee Breaks

huge cooling towers in nuclear power plant

If it keeps on rainin’, levee’s goin’ to break

If it keeps on rainin’, levee’s goin’ to break

I det siste har det kommet penger inn i uraniummarkedet som har fått langsiktige motstandsnivåer i prisen til uraniumsaksjene til å briste. Dette er på grunn av de større institusjonelle investorene ser avkastningen som har vært i aksjene de siste månedene og vil være med på moroa. Flere er også investorer som var med i det forrige bullmarkedet frem til 2007. De ser nå muligheten for å kanskje gjenta bedriften. For leserne som ikke var med på reisen forrige gang (som jeg antar er tilfellet for flesteparten) er det greit å ta et grovt sammendrag av hva som skjedde da. Etter over et tiår med lave priser i markedet gikk prisen fra under 10 dollar til rundt 140 i perioden 2000 til 2007.

Uranium Price History 1968 – 2016

Dette gjorde at de stort sett ulønnsomme uraniumselskapene, som hadde vært elendige investeringer frem til da, gikk over til å bli svært lønnsomme. Ved inngangen til år 2000 var det bare rundt 5 selskaper som fokuserte utelukkende på uranium. Da vi nådde toppen av markedet rundt 2007-2009, hadde antallet selskaper økt til rundt 500. Hvis selskapet hadde uranium i navnet sitt i denne perioden så fikk det en umiddelbar boost i verdsettingen. Selv om de bare eide jaktterreng i Kanada. Vi har nå i 2021 rundt 60 uraniumselskaper å velge mellom, noen bedre drevet enn andre. Det betyr at det fortsatt er overkommelig å gå over selskapene og vurdere hvilke som er gode investeringer. Fremover vil det dukke opp mange nye selskaper og gjøre det mer uoversiktelig.

Jeg tror ikke jeg har brukt grafer fra det forrige bullmarked i uranium i de tidligere innleggene mine. I dette innlegget har jeg derimot valgt å legge ved et par av disse. Mest for å ha noe å sammenligne med kursutviklingen vi ser i dag. Grafene er med for å gi en indikasjon på hva som er mulig, ikke et løfte om at det faktisk vil skje. Vi starter med selskapet Cameco:

Cameco var et av selskapene som var i drift i forkant av forrige bullmarked. Selskapet hadde ved inngangen til år 2000 en kurs på rundt 2,5 kanadiske dollar. Fra dette gikk selskapet, med en god del bevegelser opp og ned, helt opp til 55,6 kanadiske dollar hvor de toppet ut. Noe som tilsier over 22X avkastning hvis du hadde investert ved inngangen til 2000. Det er bortimot umulig å selge helt på topp, men det er mulig å se for seg å eie selskapet på deler av denne reisen.

Videre har vi den aller mest kjente aksjen i forrige bullmarked som er Paladin. De var et av de få selskapene som kom i produksjon i forrige syklus med Langer Heinrich gruven i Namibia. Aksjen fikk derfor en helt fantastisk avkastning. (Så bra at det er absolutt nødvendig å bruke logaritmisk skala på grafen). For investeringsguruen Rick Rule er dette en av favoritthistoriene hans. Han investerte inn i selskapet på 10 cent fordi han møtte teamet bak selskapet og hadde troen på at de kunne få til noe. Videre så han aksjen falle helt ned til 1 cent. Et 90 % tap fra finansieringen. Han gikk da over hele investeringen på nytt for å se om han skulle ta tapet eller ikke. Etter å ha gått over investeringen igjen endte han opp med å øke posisjonen sin ytterligere til verdsettelsen på 1 til 1,5 cent. Når markedet tok virkelig av gikk selskapet opp til over 10 dollar. Det tilsier over 10 000 % eller 1 000X! Absolutt helt astronomiske tall. Jeg har lagt ved en link til en video hvor han forteller historien her. En kan ikke forvente å kunne sitte i aksjen over hele denne utviklingen. Derimot kan en, hvis en er dyktig og heldig, få med seg mye av denne bevegelsen i aksjen.

En skal derimot være svært forsiktig å trekke konklusjoner fra tidligere perioder. Det er mange som har vært rike på papiret basert på slike sammenligninger, og som har blitt skuffet med utfallet. Det som likevel gjør at sammenligningen har noe for seg er at uranium er en syklisk bransje. Det vil si at de opplever veldige topper og bunner. I perioden vi har hatt etter 2007 har vi opplevd et fall på over 90 % i markedsverdi for selskapene fra toppen. Produksjon av uranium har blitt ulønnsom for de fleste selskapene. Gruver har derfor stoppet opp produksjonen og blitt satt på “care and maintenance”. Å få en gruve fra vedlikehold til å komme tilbake i full produksjon tar lang tid. Det er ansettelser av arbeidere, innkjøp av utstyr, godkjenninger fra staten for drift og en rekke andre organisatoriske hindre som må krysses for å komme i gang igjen. I de fleste tilfeller er det forventet at det vil ta to år å bringe en gruve tilbake til 100 % drift. Det vil si at vi er i 2023 før noen av disse gruvene er tilbake online hvis de får beskjed om å starte opp i dag. Videre tar det mellom 18 til 24 måneder fra uraniumet er tatt opp av bakken frem til det er er klart til å sendes til atomkraftverkene. Det betyr at hvis et kraftverk ønsker å ha tilgang på uranium i 2025, er tidspunktet å forhandle på dette i dag.

En ting som er positivt sammenlignet med 2007 er at det aldri var et underskudd på tilbud i markedet i noen perioder den gangen. Det var derimot et markedssentiment som sa at det ville komme mye etterspørsel fremover fra nye atomkraftverk som var planlagt før resesjonen i 2008 (etterfulgt av Fukushima ulykken i 2011). Dette var etterspørsel (i tillegg til tilbudssjokk med oversvømmelse i Cigar Lake) som flyttet hele markedet oppover. I 2020 ble det produsert mindre pund i året enn det ble konsumert av kraftverkene. Markedet er allerede i ubalanse og det vil heller ikke komme mer tilgjengelig uranium på banen før prisene går oppover. Jo mer dette drar ut, jo flere må komme til kontraktsbordet på samme tid. Dette kan derfor gi en supply squeeze hvor prisen skyter oppover.

Det som trekker imot at vi vil få tilsvarende utvikling som i 2000-2007, er at vi i forrige bull marked ikke hadde selskapet Kazatomprom på samme størrelse som de har nå. Kazatomprom har i etterkant blitt den dominerende aktøren og har tilbudt svært mye billig uranium til markedet. Det trengs derimot mye mer tilbud på banen enn dette selskapet kan tilby alene de kommende årene. Kazatomprom har bidratt til å holde uraniumprisene nede enda lenger, men har de siste årene fokusert mer på profitt en utelukkende produksjon. I tillegg har de solgt unna mye av de lett tilgjengelige pundene sine med uranium. Den lavthengende frukten er allerede plukket. For å produsere mer så må også disse øke CAPEX.

For de som lurer på om vi nærmer oss toppen så er spotprisen fortsatt på 30 dollar per pund og aksjekursen til Cameco er rundt 2,5X fra den absolutte bunnen de hadde i mars 2020.

Hvorfor har prisen på selskapene gått så mye opp uten bevegelse i spotprisen?

Hvorfor flytter aksjekursen seg selv om spotprisen ikke beveger seg er et spørsmål jeg ser en god del nye deltakere inne på twitter spør seg. Det vil jeg forklare med at markedet diskonterer inn forventninger til fremtiden og at selskapene vil inngå kontrakter som er betydelig høyere enn på dagens nivå. Hvorfor vil kontraktene bli inngått til en høyere pris? Fordi til og med gruver som kan starte opp relativt fort (innen to år) vil ikke ta i en spade før vi når minst 40 dollar. 

En annen grunn til at vi ser bevegelser i aksjene, men ikke spotprisen er indeksfondet  URA sine handler i 2018. Indeksfondet URA inneholdt en stor andel uraniumselskaper, men solgte seg ned fra 100 % uraniumselskaper til 50 % uraniumselskaper i januar 2018 på grunn av dårlige resultater. Aksjene som hadde gjort det dårlig frem til da ble ytterligere solgt ned av fondet.

Prisen for uranium bunnet derimot ut i 2016 på litt over 18 dollar og har med pris rundt 30 dollar gått opp rundt 66 % fra bunnen. Når man i samme periode observerer at URA er opp 18 % fra 2016 bunnen, forstår en at selskapene har hatt litt å ta igjen på prisen. Begge disse effektene kan være med å forklare bevegelsene vi har sett i det siste og forventningene til fremtiden blir viktigere jo høyere vi går.

Hvilke forventninger har vi fremover?

Analytikeren Lawson Winder i Bank of America er optimistiske til uraniummarkedet fremover  og tror at flere av atomkraftverkene som er planlagt å stenge ned de neste årene vil få forlengelse av levetiden sin. Hvis 11 av de planlagte nedstengingene blir utsatt til 2030 vil det tilsi 26 millioner pund ekstra etterspørsel til markedet i perioden. Dette vil utgjøre rundt 2 % av verdens etterspørsel. Selv om dette ikke er så høye tall i seg selv, så er det bare en liten del til som er med på å bedre utsiktene fremover. I tillegg studerer Nuclear Regulatory Commission (NRC) om det er mulig å strekke levetiden til atomkraftverk til opp til 100 år. Noe som kan gjøre at kraftverkene kan operere frem til 2069, og i tillegg gjøre de enda mer konkurransedyktige mot andre alternativer som kull og gass.

Cameco sine uttalelser om fremtiden ved fremleggelse av Q4 tall

Onsdag 10. februar la Cameco frem tall for Q4 2020. Mer enn resultatet til selskapet, var investorene interessert i å høre hvordan selskapet uttalte seg om fremtiden. Cameco er verdens nest største uraniumselskap kun slått at Kazatomprom i størrelse. Cameco har også de to største “high grade” uraniumgruvene i verden med Cigar Lake og McArthur River. Den ene av disse, McArthur River, er derimot satt på “care and maintenance” fordi prisen på uranium er for lav. Cameco ønsker ikke å tømme denne gruven til prisene som tilbys i markedet i dag. I tillegg Cigar Lake er også stengt for øyeblikket, men det er på grunn av Covid-19 smitte. Selskapet har derfor ikke hatt nevneverdig produksjon i 2020, men har levert på kontraktene sine ved å kjøpe tilbud i spotmarkedet. Cameco har et eksepsjonelt godt rykte i uraniumbransjen, når de uttaler seg så lytter markedet.

Cameco er mer positive enn de har vært på lenge. Etterspørsel begynner å bli mer sikker samtidig som tilbud tilgjengelig i markedet blir mindre sikkert. Det er etterspørselsestimater er på 170 millioner pund i 2021, som vil øke opp til 210 millioner pund i året i 2035. Samtidig vil produksjon falle til 100 millioner pund innen 2035 på dagens prisnivå. Det trengs derfor høyere priser for å sikre nok tilbud i fremtiden.

Hva flere bet seg merke til var at Cameco sa at det vil være nødvendig å ha produksjon tilsvarende 6 ganger produksjonen til McArthur River for å dekke denne etterspørselen. Arbeid for å få denne mengden produksjon tilgjengelig bør gjøres i dag, men til dagens priser er dette umulig. Det er ikke lønnsomt for produsentene. Atomkraft utgjør 10 % av verdens energikilder og er essensielt for å ha stabil tilgang på strøm. (Vi finner artikler om hvor vellykket det er med fornybare kilder som sol og vind i land som Sverige, Tyskland og Japan i løpet av vinteren. I perioder med lite sol og vind så produserer disse alternativene langt under kapasiteten sin). Prisene på uranium må opp for å sikre stabil tilgang på strøm de stedene hvor atomkraft er tilgjengelig.

Konklusjon

Avslutningsvis er det viktig å huske  på at vi er fortsatt relativt tidlig i dette bullmarkedet i uranium. Vi har begynt å se visse nødvendige strukturelle endringer som svært lovende for fremtiden. Derimot er vi ikke i nærheten av den utviklingen som trengs for å kunne drifte flåten av atomkraftverk de neste 10 til 20 årene ennå. For at dette skal skje så må prisen på uranium opp over 45 dollar per pund for at flere gruver skal starte opp produksjon. Selv da vil ikke tilbudet være høyt nok til mer enn at noen få av atomkraftverkene får levert inn til lagrene sine. Dette er det fortsatt en stund igjen til, så det er ikke grunn nok til å få høydeskrekk selv om flere av aksjene har beveget seg mange hundre prosent opp de siste månedene. Dette er bare slik det ser ut når selskapene beveger seg fra bunnen i et marked som har solgt ned over 90 % i et tiårig bearmarked.

Siden jeg har planer om å ri dette bullmarkedet langt og ikke selge meg ned etter å ha doblet et par ganger, så visualiserer jeg litt. Jeg ser alltid for meg om hva ville jeg ha gjort om jeg allerede var en mangemillionær og bare hadde 5 % investert i uranium. I det tilfellet ville jeg ikke hatt problemer å fortsette med å holde og tåle fall i 50 % på vei oppover.

Short squeeze og sølv

Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å kommentere så veldig om «short squeeze» av Gamestop aksjen og opprøret mot hedgefond. Det har derimot i ettertid dannet seg tilsvarende grupper som forsøker å gjøre det samme med sølvmarkedet og derfor vil jeg kommentere litt om dette for å se om det har noe for seg eller ikke.

Først vil jeg nevne at hedgefond og shortselgere er ikke nødvendigvis er negative for markedet i seg selv. Som i mange andre funksjoner så er det noen få dårlige aktører som ødelegger for aktører som faktisk har en nyttig funksjon. En bør derfor huske på at for enhver handel som gjennomføres så er det en kjøper og en selger. Shortselgerne, som gjør research på selskaper og selger disse i påvente av at de skal falle, er med på å hjelpe markedet finne den riktige verdien til et selskap. (Enron skandalen sprakk på grunn av hedgefond gikk over selskapet og fant ut at selskapet var svært overpriset, og faktisk var en regnskapssvindel. Det selskapet hadde kanskje fått holde på i flere år til, og skapt enda større tap, hvis det ikke hadde fått oppmerksomheten det fikk). For aksjemarkedet er det ikke forskjell på om du selger deg ut av en aksje du eier eller om du låner en aksje som du selger short. Det ser helt likt ut. I tillegg så er det en effekt med at i tilfellet hvor shortselgeren oppnår kursmålet sitt (med at aksjen har falt til en mer reell verdi), så lukkes posisjonen med at de kjøper tilbake aksjen de har solgt. Det betyr at shortselgere ofte er blant de få som kjøper aksjer på bunn når alle er redde og holder seg ute av markedet.

Short squeeze i Gamestop

I tilfellet med Gamestop gikk aksjen til himmels i en «short-squeeze» fordi over 140 % av aksjer utestående i selskapet var solgt short. Redditgruppen wallstreetbets gikk derfor mot disse selgerne og presset prisen oppover. Her mener jeg at hedgefondene har fått som fortjent siden det er ulovlig med «naked short positions». En kan bare gå short aksjer en kan bekrefte eksisterer. Dette skal forhindre at en ikke selger den samme aksjen flere ganger. Det er derfor praksisen med at du kan låne ut aksjene du eier til for eksempel shortselgere (for en liten renteinntekt) eksisterer. Shortposisjonene til hedgefondene var så store at det var umulig å komme seg ut av handelen uten å flytte kursen betydelig oppover. Noe som skapte eventyrlig avkastning for noen og tilsvarende tap for andre.

Fra en kurs på under 20 dollar i midten av Januar kom kursen opp i 450 dollar intradag 28. januar, noe som er 22,5X ganger kursen noen uker tidligere. Dette sier bare at hvis du får strømmen mot deg så er det ikke lurt å kjempe imot. Da er det bedre å la seg bli tatt med og gå ut av posisjonen med et tap, ellers risikerer du å drukne.

At Gamestop aksjen gikk til himmels har ikke bare gjort småsparere rikere. Det har garantert vært andre hedgefond inne i denne handelen og har vært med på den vanvittige ferden oppover. Hedgefond er ikke en del av en gutteklubb hvor alle tar vare på hverandre, men et beinhardt marked hvor alle forsøker å få overtaket på hverandre. Det et hedgefond taper på en handel kan være det et annet hedgefond vinner. Risikoen for en short squeeze er grunnen til at jeg aldri vil shorte en aksje. En aksje jeg eier kan tape alt i hvis selskapet går konkurs. I en aksje som er short er tapsmulighetene uendelige. Hvis jeg en gang ser et selskap som er så overpriset at jeg vil spekulere i kursnedgang, vil jeg i det tilfellet gjøre det via opsjonsmarkedet med salgsopsjoner.

Sølvmarkedet

Sølvmarkedet er mye større enn det er for en enkeltaksje som Gamestop. En kan ikke påvirke hele markedet like enkelt som vi har sett i enkeltselskaper. I sølvmarkedet er det de store bankene som bestemmer, og de er mye større enn hedgefondene. De har ubegrensede tilgang på penger og papirkontrakter de kan trylle frem for å levere. At markedet har potensiale for manipulering er av mange bortforklart med at det er bare ville konspirasjonsteorier.

Jeg har sett mange aksjeeksperter som har uttalt seg om dette og som mener at sølvprisen ikke er manipulert. Det er naturlig at edle metaller som gull og sølv selges flere ganger. Jeg kan kun si meg delvis enig i det. En gullmynt jeg kjøper i dag kan ha blitt gravd ut for over 100 år siden, blitt solgt og smeltet om flere ganger. Likevel så tror jeg ikke at den mynten skifter hender mange ganger årlig. Dette er ikke produkt en kjøper og kaster, men er i de fleste tilfeller et pynte eller investeringsobjekt. For tilfeller med sølv er det ikke like sannsynlig siden sølv er hovedsakelig brukt industrielt og sekundært for monetære formål. Mesteparten av sølv som har blitt gravd opp i løpet av århundrene ligger på søppelfyllinger siden verdien er for lav til at det lønner seg med gjenvinning av det.

Papirkontraktene for sølv som handles i futuresmarkedet inneholder sølv som en ikke kan spore til en bestemt lokasjon. Dette betyr at det ikke er noe begrensning for hvor mange ganger dette sølvet har blitt solgt. I motsetning til aksjer som GME så er det ikke sperre for hvor mye som kan omsettes i markedet, og det er heller ikke ulovlig å selge samme varen flere ganger.

Tidlig i den første uken i februar ble prisen på sølv bydd opp til rett under 30 dollar. Det var på dette tidspunktet stor optimisme blant deltakerne i #silversqueeze gruppen. Dette stoppet brått onsdag 3. februar da fondet iShares Silver Trust (SLV) fra Blackrock plutselig “fant” sølv tilsvarende 35 % av årlig produksjon på lageret sitt. (Ellers hadde Blackrock leverandører som ville bli kvitt sølvet sitt uansett pris i et stigende marked). Dette ble igjen solgt udiskriminert ut i papirmarkedet i løpet av tre dager og presset prisen ned til 26 dollar. Jeg har lagt ved et bilde som viser hva som faktisk må ha skjedd for at fysisk for at dette er reelt sølv.

Hvis en derimot tror at SLV har mottatt denne mengden sølv i løpet av tre dager, er det en annen ting som også må forklares. Om du ønsker å maksimere avkastningen din i produktet du selger så lemper du ikke alt ut på en gang. Hvis du for eksempel eier en aksje med lavt handelsvolum kan du som selger flytte ned prisen på egenhånd om du selger alt på en gang. Du fordeler derfor ofte salget over flere handelsdager for å ikke presse ned prisen unødvendig. Diamanter (som ikke er i nærheten av så sjeldne som folk tror) har gjort dette i mange hundre år med å selge en begrenset del av tilbudet for å fremstå sjeldent og verdifull nok. I dette tilfellet har SLV solgt ut over 1/3 av årlig total sølvproduksjon i løpet av tre handelsdager. Dette er fordi at de faktisk ikke har disse varene på lager, men bare har papirversjoner av produktet sitt. I dette tilfellet er de ikke så bekymret for verdien de selger varen til siden de faktisk ikke eier produktet.

I den andre enden så har vi forhandlere som selger det faktiske produktet som går tom på lager, og krever premium av spotprisen som handles i papirmarkedet. I motsetning til papirkontrakter så går faktisk gull- og sølvforhandlerne tom for varer de selger, og må kjøpe inn nye. Prisen for papirsølv var på fredag 26 dollar, samtidig måtte du betale mellom 32-34 dollar for tilsvarende hos forhandlerne som ennå hadde varer på lager. Forhandlerne krever nå premium på varene de selger ut fordi de er redde for at de må betale mer for produktet i fremtiden. Dette er et sterkt prissignal som gjør at vi kan forvente oss større frakobling av papirprisen og den fysiske prisen. For de som faktisk trenger levering kommer det fysiske markedet til å være eneste alternativ.

Jeg tror ikke nødvendigvis at dette er tilfellet som gjør at sølvmarkedet blir presset oppover. Jeg tror at de store bankene fortsatt har et par kort i ermet vi ikke vet om og det er lett å gå på et tap på grunn av dette. Jeg anbefaler derfor ingen å investere i sølvmarkedet alene på grunn av wallstreetbets og #silversqueeze. Du bør ikke gå inn her uten noe plan. Om du ønsker å kjøpe sølv for mer fundamentale årsaker er svaret annerledes. I dette tilfellet bør du passe på at du kjøper inn i et alternativ som faktisk har den fysiske varen og ikke kjøper noe i SLV. Hvis du ønsker eksponering til sølv, og ikke ønsker varen levert så kan du kjøpe deg inn i Sprott Physical Silver Trust (PSLV). Dette produktet eier dedikerte mengder sølv som ikke selges mer enn en gang. (Du finner PSLV tilgjengelig på plattformer som Nordnet). Ellers er alternativet å kjøpe varen fysisk av forhandlere med lang erfaring og solid renomme i form av mynter. (Du må betale merverdiavgift for barrer i Norge, barrer er derfor ikke et reelt alternativ). Akkurat som du blir bedt om å putte litt av porteføljen din i kryptovaluta, så bør en liten andel av formuen din være i edle metaller om du vil diversifisere riskoen for formuen din.

Første oppdatering i 2021

an opened old book

Det har gått noen uker siden forrige oppdatering fra meg og grunnen til det er at det har vært en veldig travel start på 2021. Det har heller ikke vært så mye å skrive om om. For at det likevel ikke skal gå for lenge mellom oppdateringene kommer jeg med en kort innlegg til å begynne med.

For min egen del så avsluttet investeringene mine i uranium 2020 svært godt. Totalt for året 2020 gikk posisjonene mine i uranium opp rundt 100 %. (Noe jeg er svært fornøyd med gitt volatiliteten vi opplevde i løpet av året. Jeg skrev litt om denne volatiliteten i dette innlegget). I starten av 2021 fortsatte den positive trenden i rundt to uker, før posisjonene falt noe tilbake de siste to ukene frem til i dag. Dette er forståelig da vi ikke kan forvente at selskapene bare skal gå rett opp uten nyheter. Nå sitter vi egentlig og venter på at en av triggerne i markedet skal utløses. De to største uranuimselskapene i verden (Kazatomprom og Cameco) har begge planer om å kjøpe uranium i spotmarkedet i 2021. De har begge fått redusert kapasiteten sin i 2020 og 2021 på grunn av Covid-19 og må finne pund andre steder for å være sikre på å levere på kontraktene sine. Det blir spennende å se om de klarer å få kjøpt inn det de ønsker rundt dagens spotpris på 30 dollar, eller om de må tilby en høyere pris for å få volumet de ønsker. (Til nå er volumene omsatt i spotmarkedet så lave at vi ikke tror selskapene har begynt å kjøpe ennå). Det blir spennende når vi kommer til februar og mars.

Jeg har planer om å komme med mer oppdateringer om en uke eller to når det er mer å dele, men det skader ikke å dele litt av det jeg gjør nå. Det kan jeg avsløre er minst mulig. Jeg følger med på nyhetsstrømmen, tester hypotesen min, og ser litt på andre muligheter i offshoremarkedet for nye investeringer. Utenom det så gjør jeg ingenting. For en spekulant kan dette av og til være det smarteste en gjør. Jesse Livermore er en person som ofte er referert i slike tilfeller.

Vi har alltid tilnærmingen at vi bør jobbe mest mulig, men av og til kan vi ende opp med gjøre mer skade enn nytte. Spesielt hvis det skjer lite, en begynner å kjede seg, eller en opplever stress rundt seg.

Med mye å gjøre på jobb, og en 12 uker gammel hundevalp i leiligheten, har jeg for øyeblikket behov for å koble av litt mer enn til vanlig. Dette har jeg gjort med å lese skjønnlitterære bøker som ikke har noe med investeringer å gjøre. Om det har vært Jane Austen eller John Steinbeck har ikke vært så farlig. Det kan selvsagt kobles av på andre måter også og mange gjør dette med videospill, musikk eller filmer. Det viktigste er bare at en fokuserer på noe annet enn hva en jobber med.

Jeg har tidligere også lest biografier om personligheter som John D. Rockefeller, Andrew Carnegie, Cornelius Vanderbilt og John Mackay (The Bonanza King) blant flere. Å se hvordan disse personene har gått fra “Rags to riches” kan fungere som god inspirasjon i hverdagen. Det er selvsagt også en ting eller to en kan lære fra disse personene som en kan anvende i sitt eget liv. Det er likevel viktig å ta høyde for at personene levde i en annen tidsperiode med andre spilleregler, samt at en ikke faller for “survivorship bias.” Det finnes flere personer som har forsøkt det samme, og som har feilet, enn det skrives bøker om.

Hvordan skal du forholde deg til vinnere og tapere

Det er nå to uker siden forrige innlegg hvor jeg sa jeg var forsiktig optimist med tanke på uraniummarkedet. I ettertid kan vi slå fast at vi hadde god grunn til optimismen og vi har sett at flere av aksjene har doblet seg. Denne uken vil derfor tema være om det psykologiske ved å være en kontrær investor. Utenom valg av investeringer så er kontroll av følelsene sine den aller viktigste faktoren for suksess.

En må starte med en plan

Først ut for en investor er at man må følge en plan. Hvis ikke vet man ikke hvor man skal, og hvordan man skal komme seg dit, vet man aldri om man har kommet frem. For investeringer så har denne planen en hypotese man skal teste om holder vann eller ikke. Man leter derfor etter informasjon som er med på å bygge opp eller tilbakeviser hypotesen. Å lete etter bevis som tilbakeviser hypotesen er kanskje det viktigste du gjør. I kontrære investeringer har ofte selskapene en flat eller nedadgående trend. Vilkårene som har fått selskapene ned på dette nivået må ha begynt å avta eller forsvinne før det er aktuelt å investere. Hvis du ikke finner momenter som får deg til å forkaste hypotesen så er du kommet et godt stykke på vei. Videre er ikke nødvendigvis aksjekursen informasjon som bygger opp hypotesen for en kontrær investor. Det kan i stedet for eksempel være spotpris i underliggende råvare, eller lagerbeholdning av varen som er tilgjengelig mot fremtidig etterspørsel. Til slutt er det lurt å se etter en trigger i markedet som vil utløses innenfor rimelig tid. For min del så er rimelig tid innenfor tre år, lenger enn dette så bør en velge andre investeringer og komme tilbake og sjekke med jevne mellomrom.

Photo by Andrew Neel on Pexels.com

Innstilling

En ting som også er relevant for psykologien er om du har en formue allerede. Om du sitter på ti millioner kroner (rundt en million dollar) og er investert 10 % i et kontrært veddemål, er det svært annerledes enn en person som har mesteparten av formuen sin i investeringen. En person med formue lever komfortabelt, kan investere bredt, men kan fortsatt få et svært godt resultat for porteføljen sin totalt hvis veddemålet slår inn. For min del har jeg har ikke en slik formue ennå. Jeg har valgt å legge størstedelen av min formue i kontrære bransjer og verdien av beholdningen har derfor fulgt svingningene av disse bransjene på godt og vondt. I lengre perioder har disse gått tregere enn det generelle markedet, og til tider har også investeringene mine falt mer ned enn markedet generelt. (Jeg har heldigvis ikke giret porteføljen slik at tapene blir enda større, og jeg har heller ikke investert slik at jeg er avhengig av pengene investert i hverdagen).

En strategi jeg bruker på meg selv i denne situasjonen er at jeg visualiserer at jeg tilhører denne formuende gruppen i dag. Det betyr at investeringen min utgjør kun 10 % av min teoretiske beholdning. Hvor mer jeg er istand til å zoome ut og få avstand til porteføljen, jo bedre er det for å takle kortsiktige fall.

Utålmodighet

En annen ting er oppgittheten eller utålmodigheten med at du ikke ser noe endring i markedet. Du blir rett og slett lei av investeringen. Det skjer bortimot ingenting på overflaten. En kan til slutt bli helt apatisk og tenke at du kanskje tar feil likevel og at en bedring i markedet kan være flere år unna. Dette er svært vanskelig å håndtere, spesielt om dette er hovedinvesteringen din. Selv om du har sterk overbevisning er alternativkostnaden høy ved å være for tidlig ute. Det siste året har for eksempel selskaper på NASDAQ gått fra topp til ny topp med jevne mellomrom. Om du sitter igjen med selskaper som ikke beveger seg er ikke det motiverende. Her er det ikke noe godt råd for om du skal selge ut eller ikke. Selv om noen få enkeltselskap har gjort det greit innenfor uranium har markedet under ett vært forferdelig. Det kan være et alternativ å sette nye midler i andre bransjer i mellomtiden som du også har tro på. Da er ikke alt avhengig av den ene hesten du spiller på.

En siste måte som hjalp meg med å vente på aktivitet i markedet var å koble helt ut. Jeg forsøkte å få avstand til investeringen og de daglige svingningene. Jeg hadde derfor en periode hvor jeg ikke logget inn og sjekket konto, men så bare trenden i markedet fra utsiden. Selv om jeg har lest mange bøker om investering så valgte jeg en periode å kun lese skjønnlitterære bøker. Jeg tror hodet var lei av å være “på” hele tiden og trengte en pause fra jaget på avkastning. I mitt tilfelle var det faktisk i denne perioden hvor jeg var mest koblet ut at markedet snudde. Jeg jobbet mindre, men markedet jobbet for meg. Jeg vil sammenligne det med en bonde som har satt poteter på våren og som må vente før han kan høste om sommeren eller høsten. Jeg fulgte mottoet med: «Sit tight and be right».

Til slutt vil jeg fortelle litt om hvordan reisen har vært til nå så det ikke ser ut til at avkastningen jeg har nå bare har vært i medvind.

Reisen min til nå i uranium

For min egen del gikk jeg inn i uraniummarkedet i april 2019 fordi markedet var i ubalanse, og det lå en potensiell trigger i markedet. USA hadde nemlig et lovforslag om toll på uranium fra utlandet for å redde den nasjonale uraniumsproduksjonen i landet. (USA har 20 % av energiproduksjonen sin fra atomkraft. Hvis mesteparten av dette uraniumet kommer fra russiskvennlige regimer kan dette bli brukt som en geopolitisk brikke som for eksempel Putin har gjort med gass til Europa tidligere).

Dette forslaget ble ikke godkjent av presidenten, og dagen det ble offentliggjort i juli 2019 falt de amerikanske mine over 30 %. Dette medførte et dramatisk fall for porteføljen min som rett før dette tidspunktet var opp rundt 20 % for året. Siden dette var rundt halvparten av den likvide formuen min så gav dette høy puls rett etter offentliggjøringen. Avgjørelsen som skulle være en positiv trigger ble svært negativ for porteføljen min. Aksjene mine allerede hadde diskontert inn forhåpningene om positivt resultat og da dette ikke var tilfellet solgte mange seg ut. Resten av året gikk verdien opp og ned i porteføljen, men markedet hadde fortsatt mye pessimisme for fremtiden. Et greit år midtveis endte med et tap på rundt 10 %.

Avkastning på kontoen i 2019

Videre kan vi se på hvordan utviklingen fortsatte for porteføljen i løpet av mars 2020 da effekten av Coronaviruset påvirket aksjemarkedene. For det som viste seg å være bunnen av markedet var jeg nede i rundt 60 % av verdien jeg hadde hatt ved inngangen til 2019, og hadde tapt over 50 % av verdiene jeg hadde ved inngang til juli 2019. (Hvis det ikke hadde vært for at dollarkursen styrket seg mye mot kronen i perioden så hadde porteføljen vært enda lavere). Dette var kanskje den hardeste perioden å være investert i markedet. Det var et par ganger at jeg var fristet til å logge inn på kontoen og vurderte å selge meg delvis ned. Å tape halvparten av verdiene sine oppleves svært tungt i øyeblikket. Jeg har spart stort sett hele livet og noen av pengene jeg sparte som avisbud som 13-åring har sannsynligvis funnet veien inn i porteføljen min. At verden så ut til å ende og at sparepengene forsvant i store biter foran øynene på meg var svært ubehagelig. Vi hadde ingen anelse om dette ville fortsette nedover eller ikke i øyeblikket.

Porteføljen fra januar 2019 til bunnen av markedet i mars 2020

Likevel skulle dette vise seg å være bunnpunktet for hele markedet. Sentralbankene kom med stimulipakker som løftet hele markedet og medførte at vi fikk mange arbeidsledige som begynte å bli daytradere. Disse pengene kom ikke inn i uraniumsbransjen, men nedstengningen av samfunnet gjorde også at gruvene som hentet opp uranium måtte stenge ned. Dette fikk en større effekt på markedet som så en stor usikkerhet i å få nok tilbud til kraftprodusentene. På kort tid gikk markedet fra fortvilelse til eufori. I løpet av mars – april var porteføljen min tilbake på nivå som jeg var på i juli 2019 med en oppgang på over 100 %. Markedet fikk en helt annen dynamikk og spørsmålet om tilgang på fremtidig uranium var tilbake i diskusjonen. Selv om aksjene ikke beveget seg så mye i løpet av sommeren og høsten var overbevisningen høy hos meg. Jeg økte posisjonene mine i løpet av sommeren selv om selskapene ikke beveget seg så mye. Fra november 2020 begynte igjen markedet å bevege seg i påvente av kontrakter som skal inngås i 202. Situasjonen er at produsentene ikke vil signere kontrakter på nivåer under 30 dollar per unse som er spotprisen i dag, men trenger minst 40 dollar for å gjenoppta produksjonen. Med litt under 2 uker igjen av året er utviklingen svært positiv for meg som investor. Siden bunnen i mars er jeg opp nesten 200 %, og tapet jeg hadde i mars er et svakt minne i bakhodet. Hvis jeg ikke hadde hatt overbevisning om investeringscaset, eller hadde brukt penger jeg hadde måttet tatt ut i perioden hadde situasjonen sannsynligvis vært helt motsatt. Da hadde jeg kanskje solgt meg ut på bunn. Nå er porteføljen der jeg ønsker og fremtidsutsiktene er bedre enn noensinne.

Avkastning i porteføljen fra 2019 til desember 2020

Avslutningsvis så er det en helt annen ting å takle et marked som går oppover enn nedover. Mange som har vært gjennom lengre perioder med tap selger seg ut med første anledning når de er tilbake til break even. Dette er helt feil. “If you have been along for the pain, why not stick around for the gain” gjelder i dette tilfellet. Dette vil sannsynligvis være et tema jeg tar opp senere hvis dette markedet virkelig tar av. For de som mener at aksjene har steget for fort i det siste så tar jeg det med ro. Jeg anslår at aksjene har kommet frem til startstreken og startsskuddet er i ferd med å gå. Vi er langt fra toppen.

Forsiktig optimist

Det har gått noen uker siden siste oppdatering i uranium. Det er derfor på tide med en oppdatering. Jeg har også lagt ved noen betraktninger om hvordan det er å investere i dette markedet.

En kort oppdatering fra markedet

Fredag 4 desember 2020 så vi bevegelser i uraniummarkedet som vi ikke har sett på lenge. Flere av aksjene mine steg med over 10 % og porteføljen fikk en hyggelig boost inn i helgen. Hva som kan være årsaken til dette er nyheten om at “Environment and Public Works” -komiteen i det amerikanske senatet godkjente et tverrpolitisk lovforslag kalt “American Nuclear Infrastructure Act”. Lovforslaget går blant annet ut på at de ønsker å etablere en amerikansk nasjonal strategisk uraniumreserve. USA får i dag over 99 % av uraniumet sitt fra kilder utenfor landets grenser. Noe som gjør de svært sårbare. Lovforslaget sier at myndighetene kan ikke kjøpe uranium fra selskaper som er kontrollert av, eller som er underlagt jurisdiksjoner i, Russland eller Kina. Ved å ekskludere disse kan bare amerikanske (og kanadiske og australske selskaper som opererer i USA) i praksis levere uranium til myndighetene. Politiske beslutninger tar veldig ofte lang tid, men signalene en får fra Washington hvor begge partiene støtter lovforslaget er lovende. Du kan lese artikkelen som er linket her.

Det var ikke bare de amerikanske aksjene som steg på fredag, så det er mer optimisme i markedet enn for USA alene. Forhåpentligvis vil vi se mer nyheter mot slutten av året eller i første halvdel av 2021. Inngåelse av langtidskontrakter eller at spotmarkedet beveger seg oppover vil være en svært positiv trigger for markedet. Jeg er forsiktig optimist for øyeblikket.

Hvordan er det å investere i markedet og hva er min tilnærming?

Siden det ikke er så mange andre nyheter å melde tenkte jeg å si litt om min tilnærming til markedet. Jeg vil betegne måten jeg investerer på som risikopervers. Jeg har store posisjoner i hovedsakelig to bransjer: uranium og edle metaller. Posisjonen i uranium er igjen omtrent dobbelt så stor som i edle metaller. Diversifisering blant flere bransjer er bortimot ikke eksisterende. Jeg vil derfor si at jeg investerer ikke, jeg spekulerer. Grunnen til at jeg spekulerer er at det er få ideer som er virkelig gode og en bør heller fokusere på de få gode ideene og maksimere disse i stedet for å forsøke å ha 20 gode ideer på en gang. I motsetning til diversifisering hvor en ikke legger alle eggene i en kurv, så har jeg en kurv jeg forsøker å passe på så godt som mulig.

Photo by Rodolfo Clix on Pexels.com

Du kan se nærmere på artiklene mine om uranium, gull og sølv om hvorfor jeg har investert i akkurat disse bransjene.

Uranium kan for mange være en litt frustrerende bransje å investere i. Det kan gå lengre perioder hvor det ikke skjer noe som helst etterfulgt av perioder hvor en ser store bevegelser. Mange velger seg derfor andre bransjer å investere i som er i stigende trend for øyeblikket (som for eksempel tech-aksjer). Grunnen til at investorer som meg fortsatt holder seg til uranium er at oppsiden er så stor hvor at selskapene kan mangedoble seg over ganske kort tid. En ser ofte mye “hyping” av fra investorer som har investert penger i noen av selskapene, men dette betyr ikke nødvendigvis at de har gjort det nødvendige arbeidet med å analysere dem. Jeg har også i en av de tidligere postene mine nevnt at ledelsen i flere av selskapene er bedre til å grave etter penger fra lommene til investorene enn de er til å grave etter uranium. En bør derfor være selektiv i aksjene en velger seg ut.

Jeg forsøker å veie opp plasseringene i aksjemarkedet med å være mindre aggressiv på andre felt. Jeg har en bolig som er rimelig og hvor de månedlige utgiftene utgjør en lav andel av inntekten min. Videre holdes levekostnadene mine nede med å sykle til jobben og spise den samme medbragte lunsjen hver dag. Jeg har også en god del penger på bankkonto som sikkerhet i bakkant. Noe som gjør at jeg føler meg komfortabel med risikonivået på de mer spekulative investeringene mine. Hvordan investeringene mine gjør det påvirker ikke levestandarden min i dag. Hvis de derimot innfrir forventningene mine for fremtiden så vil de påvirke levestandarden i fremtiden.

Photo by Pixabay on Pexels.com

Intet er nytt under solen

Tittelen for dagens innlegg er en del av uttrykket: “Det som har skjedd, skal atter skje, og det som ble gjort, skal gjøres på nytt. Intet er nytt under solen.” (Forkynneren 1:9). Betydningen jeg tolker fra uttrykket er at selv om tidene forandrer seg så er vi mennesker oss selv lik. Noe som kan være lurt å huske på som investor.

Denne uken har vi sett at gullprisen har gått under 1800 dollar igjen, av mange sett på som et svært viktig teknisk støttenivå. At vi har gått gjennom dette nivået betyr at fallet kan fortsette videre nedover. Dette er noe som selvsagt påvirker porteføljen min med investeringer i gull og selskaper som graver Jeg vil likevel forsøke å forklare hvorfor jeg (i det minste ikke foreløpig) har planer om å redusere posisjonen min i gull.

Gullprisen siste 6 måneder

Et fall i gullprisen i løpet av et bullmarkedet er forventet. I de fleste bullmarkeder er det korrigeringer på over 10 % som rister av seg investorene som har minst overbevisning over plasseringen sin. Det er hvordan du håndterer disse fallene som avgjør resultatene du vil få på sikt. Tror du som media sier at gullprisen nå utelukkende reagerer basert en kommende vaksine på Covid-19? Jeg tror at finans- og pengepolitikken til verdens sentralbanker har mye mer å si fremover. I USA så startet sentralbanken med stimuli og støttekjøp lenge før viruset spredte seg rundt verden. Videre er spørsmålet: når sentralbankene har økt pengetrykkingen og økt gjelden sin, kan de reversere dette og begynne å sette opp rentene i de kommende årene? Svaret mitt til dette spørsmålet er et helt klart “nei”. Jeg tror at verdens sentralbanker har satt igang et snøskred de ikke har kontroll over. Under er et par eksempler jeg mener ikke er løst i banksektoren i verden.

Sentralbanken i USA sitt forsøk på å normalisere markedene etter finanskrisen

Janet Yellen, daværende sentralbanksjef i USA, sa i 2017 at prosessen med å normalisere rentene ville bli som å se på maling tørke. Sentralbanken i USA var på denne tiden helt ferdig med de kvantitative lettelsene sine etter finanskrisen i 2008. De kvantitative lettelsene bestod av å kjøpe statsobligasjoner og å kutte rentene for å stimulere økonomien. Grunnen til at sentralbanken i etterkant har forsøkt å sette opp rentene igjen er at den bør ha styringsrenten over 4 % for å ha tørt krutt før en ny krise rammer økonomien. Tanken er å øke rentene i gode tider og kutte dem når det går dårlig. Hvis sentralbanken ikke har fått økt rentene høyt nok opp før økonomien snur negativt igjen er det ikke sikkert at de har muligheter til å stoppe den negative trenden.

https://www.statista.com/chart/21023/us-federal-funds-target-rate/

Mellom 2015-2016 begynte sentralbanken å sette opp renten i små steg. Disse renteøkningene toppet derimot ut på 2,5 % i 2019, langt unna målet som var en rente på minst 4 %. Den nye sentralbanksjefen Jerome Powell stoppet økningen av rentene ved inngangen til 2019 fordi vi opplevde et større fall i børsindeksene på dette tidspunktet. Jerome Powell var redd for at dette børsfallet skulle spre seg til realøkonomien. Sentralbanken i USA turte derfor ikke å fortsette i sporet med en videre økning av rentene. Senere ble rentene redusert gradvis nedover i løpet av 2019 for å stimulere økonomien. Dette var lenge før mars 2020.

Repo markedet

Videre hadde vi repo markedet i USA som kollapset i september 2019. Repo markedet er hvor de kommersielle bankene i USA vanligvis låner penger seg imellom over kortere perioder, for eksempel over natten. En slik avtale fungerer med at den ene parten selger verdipapirer til den andre parten som og godtar å kjøpe disse verdipapirene tilbake senere til en høyere pris. Verdipapirene fungerer i denne handelen som sikkerhet for handelen og sikrer bankene en god kilde til likviditet. Forskjellen mellom verdipapirets salgspris og prisen de kjøper det tilbake til er renten på lånet, også kalt reporenten.

Vanligvis har risikoen for disse handlene vært oppfattet som svært lav. Typisk så ligger reporenten rundt sentralbanken sin rente som på dette tidspunktet var rundt 2 til 2,25 %. I midten av september 2019 gikk derimot reporenten opp til over 10 % intradag, og selv da nektet banker som hadde overskuddslikviditet å låne ut midler. Tilliten i markedet var borte og ingen stolte på hverandre. Sentralbanken i USA måtte dermed hjelpe til. Noe som betyr at de gikk inn og kjøpte verdipapirene. I ettertid har dette blitt forsøkt forklart bort med at bankene trengte midlene sine for skattebetaling for selskaper og lignende. Likevel måtte den amerikanske sentralbanken fortsette med inngripen i dette markedet frem til viruset spredte seg ut fra Kina og til resten av verden. Coronaviruset økte bare etterspørselen etter mer inngripen fra sentralbanken.

https://www.brookings.edu/blog/up-front/2020/01/28/what-is-the-repo-market-and-why-does-it-matter/

Dette er to eksempler på at økonomien var i vanskeligheter lenge før viruset kom på banen. Dette reflekterte også i gullprisen som hadde en svært sterk utvikling i 2019. En vaksine kan begynne å bedre situasjonen i verden, men de økonomiske ringvirkningene tror jeg ikke vi er ferdige med på en lang stund ennå.

Gullprisen siste 20 år med fokus på utvikling i 2019

Situasjonen vi befinner oss i nå

Nyhetene om en vaksine på vei gjør at vi kanskje kan forberede oss på at nedstengningene nærmer seg slutten. Ringvirkningene fra nedstengningene er derimot ikke over med det første. Vi har flere selskaper som har måttet stenge dørene permanent og arbeidsledigheten er fortsatt høy. Alle som er uten en inntekt vil trenge hjelp i en form eller annen. Politikere som ønsker å beholde (eller komme til) makten må love nye hjelpepakker til befolkningen. Siden nedstengning av samfunnet har blitt styrt fra politikerne på toppen vil befolkningen kreve å ikke måtte lide unødvendig tap for å følge regler og retningslinjene som har blitt satt til dem. At de som har kontroll over pengepressene vil trykke opp mer penger slik det har blitt gjort tidligere ser jeg meg ganske sikker på. Intet er nytt under solen.

https://www.fxstreet.com/news/feds-balance-sheet-size-to-exceed-10-trillion-by-the-end-of-2021-202006260258

Det er utsiktene for økt pengetrykking som gjør at jeg fortsett sitter stille i båten med investeringene mine i gull. Jeg kan referere til Bridgewater Associates ledet av Ray Dalio om: “It’s wise to hold some of what central banks can’t create more of.” På kort sikt kan gullprisen falle ytterligere, men jeg tror at vi i november 2021 vil se en pris som er betydelig høyere enn den vi har i dag.

Cameco uttaler seg positivt om uraniumbransjen igjen

Denne uken har vi sett Cameco levere tall for 3. kvartal, og selv om tallene i seg selv ikke er imponerende er jeg mer optimistisk enn på lenge. Dette er fordi jeg ikke har hørt selskapsledelsen uttale seg så positivt om fremtiden før.

Først og fremst: Hvem er Cameco? Cameco er et kanadisk selskap som er det største innen utvinning av uranium i Nord-Amerika, kun slått av Kazatomprom i Kasakhstan. Selskapet har to av de største gruvene i verden med McArthur River og Cigar Lake. Når ledelsen i selskapet uttaler seg så lytter bransjen.

Cameco har som utgangspunkt å forholde seg nøkternt til fremtiden. De ønsker ikke å gi investorene for høye forhåpninger. Hver uttalelse fra ledelsen har de siste årene vært at det finnes en god mengde uranium i markedet og at dette må forsvinne før vi kan se nevneverdig økning av prisen. De sier veldig tydelig at de ikke ser for mye tilbud av uranium som et problem fremover. Jeg har referert litt til kommentarene fra Cameco under med sammen med noen kommentarer fra meg selv i parentes:

Fukushima ulykken i 2011 førte til et negativt etterspørselssjokk i bransjen hvor tilbudet allerede var økende som et resultat av høyere priser i 2007 og i 2010. De høye prisene på uranium hadde ført til investeringsbeslutninger i gruveselskapene om mer utvinning. Tilbudet gikk derfor fortsatt opp mens etterspørselen for uranium falt. I stedet for at de som utvant uraniumet tok smarte kommersielle beslutninger om å redusere produksjon, fortsatte de bare å produsere. (Mange av selskapene trodde også at etterspørselen ville ta seg opp noen få år etter ulykken). Det ble derfor mye utvinning av uranium som ikke hadde kontrakter og spotmarkedet ble det eneste alternativet for gruveselskapene. Dette førte til et negativt prispress på spot og på langtidskontraktene. (Det er tregheten på tilbudssiden, både med tanke på å øke og redusere produksjonen, gjør at vi får så store bevegelser opp og ned i markedet).

Den gode nyheten for oss er at størrelsen på spotmarkedet i møte med de grunnleggende faktorene fremover ikke er bærekraftig. Hvis historien skal være en guide, vil prisen til å begynne med skyte dramatisk over nåværende pris over en periode. Tenk uraniumprisen i 2006 og 2007, og 2010-2011. 

Hvis du har sett hvordan prisen beveget seg i 2006 og 2007 vet du hvorfor jeg er så optimistisk.

Når pris i markedet gikk fra under 10 dollar til 140 så gikk selskapene fra å tape penger til å tjene utrolig mye. 

I presentasjonen til Cameco refererte de til reduksjon i tilbudet fra selskapene jeg har listet opp under: 

Redusert produksjon

Kazatomprom har offentliggjort til markedet om at de sikter mot en 20 % reduksjon av produksjon fra de kasakhstanske gruvene vil bli forlenget inn i 2022. Dette reduserer forventet global uraniumproduksjon i 2022 med 14.3 millioner pund.

BHP hadde planer om å utvide CAPEX investeringer på Olympic Dam med flere milliarder dollar for å øke produksjonen, men har nå lagt disse planene på hylla. Olympic Dam er en gigantisk gruve i Australia som produserer hovedsakelig kopper. De produserer også rundt 8 millioner pund per år med uranium som biprodukt som de selger i spotmarkedet. At de ikke øker dette tilbudet gir derfor mindre billig tilførsel av uranium til kraftselskapene som i stedet må dra ned videre på lagerbeholdningen sin.

Gruver som slutter å produsere

Vi har også to gruver som slutter å utvinne uranium i 2021. Vi har Ranger-gruven i Australia som stenger ned produksjon i januar, og Cominak-gruven i Niger i løpet av mars. Cominak har vært i produksjon i 43 år og har hatt godkjenning til å produsere 5,2 millioner pund per år, men har de siste årene falt ned til 3 millioner pund. Totalt faller det bort rundt 5 millioner pund fra markedet årlig som må erstattes fra andre kilder.

Etterspørselssiden er fortsatt veldig positiv

Kina, som er det største vekstmarkedet for atomkraft, har annonsert en plan for å være karbonnøytrale innen 2060. Kina sliter mye med forurensing fra kullkraft og har bortimot brukt opp all kapasitet for vannkraft allerede. Dette vil derfor sannsynligvis øke veksten i atomkraftprogrammet deres. Kina har allerede flest atomkraftverk som bygges i verden.

Samtidig har Japan annonsert et mål om å være karbonnøytrale innen 2015. Dette vil gjøre det nødvendig å komme tilbake til 20-22 % atomkraft av den totale kraftproduksjonen, og mest sannsynlig over. Siden at det var japansk nedstigning og overgang til LNG i 2011 som skapte de store etterspørselen problemene er dette svært gode nyheter.

Jeg ser derfor svært positivt på fremtiden og håper å få investert litt mer inn i bransjen før 2021 hvor jeg forventer vi vil få fart på kontraktsmarkedet igjen.

Photo by Mihis Alex on Pexels.com

Oljebransjen er død, lenge leve oljebransjen

For tiden leser jeg mye om fornybar energi. Vi hører om “Green New Deal” i USA og her hjemme så har vi klimafond som investerer hovedsaklig i sol- eller vindkraft. Selskaper som opererer i dette segmentet gjør det også svært godt på børsen for tiden og har høy verdsettelse. Samtidig ser vi at selskaper som utvinner ikke fornybare ressurser som olje sliter veldig. Vi kan derfor stille oss spørsmålet: er oljebransjen død?

I dette innlegget ønsker jeg å fokusere på oljebransjen som begynner å bli mer og mer attraktiv for meg. Bransjen har nylig fått et av de beste kjøpssignalene jeg kjenner til, nemlig forsideindikatoren. Den 17. September 2020 kom The Economist med “21st century power – How clean energy will remake geopolitics”. For meg er dette en klar indikator på at troen på ikke fornybar energi er i knestående, både med tanke på popularitet og inntjening.

Først kan vi se litt på prisen på den underliggende råvaren: 

Som nylig uteksaminert student i 2014 merket jeg påvirkningen fra amerikansk fracking og skiferoljerevolusjonen i USA på jobbmarkedet i Stavanger. Fra en oljepris på over 100 dollar fatet gikk prisen brått ned i løpet av høsten 2014 og stoppet ikke opp før rundt 50 dollar fatet. Videre kom ikke den første langsiktige bunnen før slutten av 2015 med en pris rundt 35 dollar fatet. (I en oljeby som Stavanger fikk dette påvirkning både på jobb- og boligmarkedet). For de fleste selskapene som opererte i bransjen var dette svært krevende. Alle selskapene måtte kutte kostnader og flere av selskapene måtte refinansiere på krevende vilkår. Seadrill sin aksje ble helt utvannet og gikk ned over 99 % fra høsten 2014 til i dag. (Selskapet har aldri hatt en verdsettelse på over 10 000 dollar per aksje, men når selskapene gjennomfører refinansiering så spleiser de sammen aksjer. En posisjon på 1 000 aksjer før 2014 ville ha blitt til 3,7 aksjer i dag). Utviklingen i aksjekursen forteller om hvor brutal bransjen kan være.

Trenden fra 2016 til 2020 så endelig ut til å bli noenlunde stabil med lavere kostnadsbase og en oljepris over 60 dollar fatet før vi igjen så prisen droppe ned igjen i 2020 med pandemi og nedstengelse over hele verden. Noe som kommer svært ubeleilig på selskaper som allerede sliter. Forsider som Financial Times er derfor ikke så urimelige når en ser at selskaper som driver med teknologi eller fornybar gjør det bra i tilsvarende periode.

Nettopp denne utviklingen er hva som begynner å tiltrekke meg til bransjen. Selskapene begynner å bli svært rimelige, og de få som kan overleve vil gir svært høy avkastning. Jeg investerer opportunistisk i bransjer. Om bransjen er underpriset mot en annen så vil jeg se nærmere på den. Om oljebransjen kommer tilbake til en brøkdel av tidligere storhet så vil selskapene oppnå svært god avkastning. Faktoren som bestemmer avkastningen er verdsettelsen som min “mentor” Howard Marks sier. Foreløpig tilsier denne verdsettelsen likvidering av bransjen i de fleste tilfeller. Fornybar som er høyt priset kan levere på alle lovnadene de har gitt markedet og gå opp 200 % i løpet av de neste årene siden de er høyt priset allerede. Samtidig kan utvalgte selskaper som ikke går konkurs i oljebransjen gå 500 % bare fordi de går fra forferdelige til mindre forferdelige forhold i bransjen.

Etterspørselssiden

Hvis du er en av personene som tror at fornybar energi kan veie opp for bortfallet av olje- og annen ikke fornybar energi så kan jeg tilby et par eksempler for hvorfor jeg tror at dette vil bli vanskelig:

Når du hører om fornybar energi vil jeg be deg høre nøye med på om de diskuterer produksjonskapasitet eller kraftproduksjon. Disse to begrepene høres ut som de betyr det samme, men det er ikke tilfellet. Tyskland er det landet i Europa som kanskje har satset mest på fornybar energi fra sol- og vindkraft. De har økt produksjonskapasiteten sin betraktelig, men faktisk produksjon har nesten ikke beveget seg i det hele tatt. Grunnen til at produksjonskapasitet ikke følger faktisk produksjon er at det ikke er sol hele døgnet og at vinden blåser ikke alltid. Solen skinner heller ikke like sterkt alle dager så den faktiske produksjonen er nokså variabel selv om kapasiteten er høy.

Deutsche Bank Research

Kapasitetsutnyttelsen i Tyskland har derfor gått ned tilsvarende i takt med denne satsingen på fornybar energi i Tyskland. Vi ser ut til å få mindre og mindre igjen for å øke investeringene i disse segmentene. Å øke kapasiteten ytterligere vil for flere land ha samme effekt som her.

Deutsche Bank Research

Et annet moment en må ha i hodet er om all denne satsingen på fornybar energi er utelukkende positivt? Nylig leste jeg i Finansavisen om hvor mye materiale og ressurser som kreves i fornybar satsing for elbiler. Et litiumbatteri i en vanlig elbil har rundt “11 kilo med litium, 14 kilo med kobolt, 27 kilo nikkel, 50 kilo grafitt, 40 kilo kobber, samt 180 kilo stål, aluminium og plast i seg“. Dette krever utgraving av rundt 40 tonn med råmalm siden dette er nokså sjeldne metaller og mineraler. Hver enkelt bil krever et stort inngrep i naturen for kun for batteriet. I tillegg er mesteparten av utvinningen gjort med maskiner som går på oljerelaterte produkter som diesel. Det er flere eksempler i artikkelen og jeg anbefaler deg å ta en kikk på.

I tillegg er det få land som Norge som har 91 % av kraftproduksjonen sin fra vannkraft. For Norge sitt tilfelle så gir det derfor mening at vi har så mange elbiler på veiene. I land som Tyskland er derimot situasjonen annerledes. Etter 15 år med hard satsing på fornybar energi med vindmøller og solcelleparker er fortsatt energimiksen over 80 % fra ikke fornybare kilder. Det hjelper svært lite for miljøet at du kjører elbil om den har energi fra kull som er mye verre for miljøet enn olje som har over 100 år med perfeksjonering av forbrenningsmotoren for å gjøre den så effektiv som mulig.

Tilbudssiden

Tilbudssiden av olje går ned i takt med prisen. I USA har vi statistikk fra Baker Hughes på antall rigger i drift. Vi får med dette en tilnærming til hvor mange oljefelt som er i drift. Per 30 oktober 2020 er vi nede i 221 aktive rigger fra et utgangspunkt på over 600 ved inngangen til 2020. Flere av de nedstengte feltene vil det ikke være økonomisk å starte opp igjen så flere av disse feltene er borte for alltid. I tillegg ble flere av disse feltene startet opp med billige lån fra bankene. Disse bankene er ikke like risikovillige til å backe opp selskapene i denne runden.

Baker Hughes

Videre har vi BP som har fortalt at de endrer strategien sin og kaller seg “Beyond Petroleum” i dag. De skal trappe ned investeringene i olje- og gassproduksjon og satse mer på fornybar energi. Denne nedtrappingen fra BP og andre olje- og energiselskaper vil redusere tilbudssiden på sikt. Verden vil trenge olje også i fremtiden og det er flere som er villige til å betale for dette. Om vi kommer opp på priser som vi hadde i 2011 til 2014 eller høyere vet jeg ikke, men i de fleste tilfeller så trenger vi ikke å komme så høyt opp for å oppnå svært god avkastning.

Investeringsmuligheter

Avslutningsvis må jeg kort si litt om investeringsmulighetene jeg finner i dette markedet. Jeg er fortsatt i startfasen med research om bransjen og foreløpig er mesteparten av kunnskapsinnhentingen om det strukturelle og makroøkonomiske, ikke om selskapsspesifikke forhold. Jeg kan likevel gi en liten indikasjon på hva jeg har fokus på:

Vi har utvinningsselskapene av olje og gass som Equinor (eller Statoil som jeg fortsatt ønsker å kalle de) og AkerBP som jeg anser som de mer sikre alternativene. Vi har også utenlandske selskaper som Exxon Mobile, Chevron, Lukoil, Gazprom og Saudi Aramco. Flere av disse selskapene betaler ut utbytte om du er interessert i det. Her kan en få en fin reise med stigende oljepris, men kanskje ikke helt den høye avkastningen jeg er ute etter. Du kan gå 200-300 % opp om bransjen bedrer seg litt, men du vil sitte igjen med mye mer om du øker risikoen.

Videre så har vi rigg, service, supply og seismikk som jeg i dette tilfellet grupperer sammen som de mer risikofylte alternativene. Foreløpig ser jeg både rigger og supplybåter som ligger i opplag når jeg besøker Vestlandet og det er mange farer man må styre unna om en ønsker å investere i disse selskapene. Det er også stor forskjell på selskapene. Risikoen for konvertering av gjeld eller nye emisjoner er fortsatt høy i flere. For øyeblikket avventer jeg litt for å se om selskaper som går gjennom denne krevende prosessen og får fjernet gjeld og oppkapitalisert selskapet for fremtiden før jeg velger å gå inn i de. Jeg ønsker ikke å være inne i et selskap som er på vei inn i en utvannende restrukturering. Da er det bedre å vente på restruktureringen. Jeg har ett eller to selskaper i kikkerten, men har per dags dato ikke investert i bransjen. Jeg tror fortsatt det er tid å komme seg gradvis inn i en posisjon.

Uranium – Stille på overflaten

Det har ikke vært så mye spennende endringer i uraniumaksjene de siste ukene. Det har vært bortimot stabilt sideleie for aksjene og det har ikke vært så mye å rapportere om. Noe av det viktigste en gjør som investor (spekulator) er å vente og gjøre ingenting. En bør ikke hoppe unødig fra investering til investering eller fra bransje til bransje. Det en kan gjøre er å gå over antakelsene sine om igjen og se om de fortsatt er tilstede. Jeg har derfor tatt en liten opptelling på endringer jeg har sett i løpet av de siste månedene:

Nye uraniumselskaper 

En ting som har endret seg nylig er at vi har fått et par nye aktører på banen. 

Vi har nykommeren Standard Uranium som driver letevirksomhet i området som heter Athabasca Basin i Canada. De håper å finne det neste store funnet av uranium. Selskapet er svært aktive på sosiale medier og har videoer fra arbeidet de gjør ute i felten hvor de leter etter drivverdige mengder med uranium. Selskapet ble tilgjengelig for handel på den canadiske børsen i juni og har tickeren STND.V

Et annet selskap som ble tilgjengelig for handel er selskapet Baselode Energy Corp som skal drive med letevirksomhet rett utenfor Athabasca Basin i Canada. CEO for selskapet, James Sykes, er geolog og har gjort en rekke store funn for andre selskaper tidligere og ønsker nå å gjøre det i sitt eget selskap. Han har også teorier om hva som gjør et funn drivverdig som er utenfor hva markedet ser i dag. Han mener at flere av funnene som er gjort de siste årene aldri vil komme i produksjon gitt at de vil være for vanskelige å få i drift. Det som trekker ned er at han jobber kun 50 % i selskapet og har en 50 % stilling i selskapet Appia Energy også. En kan som oftest ikke lykkes med 50 % innsats. Selskapet ble tilgjengelig for handel på den canadiske børsen i nylig og har tickeren FIND.V

Til slutt så har vi nyheten om at et selskap som heter NxGold Ltd i september har endret navn til International Consolidated Uranium Inc og går fra satsing på gull over til uranium i Australia. Selskapet har skaffet seg opsjon på å kjøpe prosjektene Ben Lomond og Georgetown i Queensland Australia fra Mega Uranium og sikter på å komme i produksjon relativt raskt ifølge markedsmaterialet sitt. Derimot så vet de fleste som bor i Australia at det har vært forbud mot uraniumdrift i delstaten Queensland i bortimot 30 år. Selskapet er derimot registrert i Canada og investorene der vet kanskje ikke om dette og bare kjøper seg inn i et selskap som har uranium i navnet og spennende prosjekter på papiret. Selskapet kan handles under tickeren CUR.V i Canada.

Hva dette tilsier er i alle fall at flere selskaper ser på mulighetene i uranium fremover og at noen selskaper nå velger å flytte fokus bort fra gull og over på det andre gule metallet hvor de tror på høyere avkastning.

Etterspørselsiden

I Japan har nettopp blitt godkjent at to nye atomkraftverk får komme tilbake på strømnettet i 2021. Japan går i 2021 fra 9 til 11 reaktorer tilbake i full drift etter Fukushima ulykken i 2011. Før tsunamien fikk Japan over 30 % av elektrisiteten sin fra atomkraft fra 54 atomreaktorer. Alle disse ble stengt ned i etterkant av ulykken. Dette var årsaken til det snart 10 år med bearmarked i uranium. En annen positiv nyhet er at de fleste reaktorene i Japan som er i drift har fått forlenget levetiden sin med 10 år. 

I Nederland og Polen ser de på muligheten for å øke atomkraftkapasiteten sin, mens Belgia ser på muligheten til å stenge ned alt atomkraftproduksjon og erstatte det med gass. Noe som vil øke klimagassutslippene til landet. Resultatet er derfor litt blandet, men vi får se om Belgia faktisk gjennomfører disse tiltakene. Flere land ser at det kan være vanskelig å forplikte seg til å redusere klimagassutslipp og fjerne et av de beste alternativene for stabil kraftproduksjon uten CO2 som biprodukt.  

I tillegg ser vi økt interesse for uraniumfond fra investorer og det er faktisk kommet nye analytikere på banen som skal ta for seg uraniumbransjen. 

Noen ord til slutt for utålmodige sjeler

Situasjonen vi befinner oss i nå kan fremstå ganske stillestående. Kraftselskapene har hatt behovet sitt dekket for 7 til 10 år med kontrakter som leverer drivstoff til seg i perioden. Selskapene kjøper ikke inn mer på lager før trenger det fordi det binder opp mer kapital, noe som CFO i kraftselskapene ikke ønsker. Kraftselskapene har derfor og bygget ned lageret i perioden vi befinner oss i nå. Aktivitetsnivået for kontrakter er nesten ikke-eksisterende. Mye av det du ser på i spotmarkedet er korttidskontrakter som kan brukes for å dekke kortsiktige behov. Tilbudet i spotmarkedet er fra selskap som i hovedsak utvinner andre metaller som gull eller sølv hvor uranium kun er biprodukt. Disse selskapene ønsker bare å bli kvitt det biproduktet uansett pris. Dette er ikke nok til å dekke markedet fremover når lagrene må fylles opp igjen for kraftselskapene. Å sitte å vente på at det skal komme aktivitet i langtidsmarkedet kan likevel til tider fremstå som evighetshistorie. Ting går ufattelig sakte. Likevel så er det nettopp dette som gir det store potensialet for store bevegelser når det faktisk inngås kontrakter.  

Jeg har hørt at man kan se på uraniumbransjen er som å se på Formel-1 hvor en vet at bilen må fylle drivstoff, en vet bare ikke når.

Jeg vil dra dette eksempelet litt videre til at vi har 20 Formel-1 biler på samme bane som konkurrerer mot hverandre. Alle bilene kjører for å vinne, men i motsetning til at hvert lag har en plass hver for pitstop så er det bare tre pitstop-plasser for alle de 20 bilene. I tillegg så er kapasiteten på pumpene kun nok til drivstofftankene til 15 av de 20 bilene. (Hver pitstop-plass har nok bensin til 5 biler). Når den første bilen bestemmer seg for å gå i pit stoppet for drivstoff så kommer det til fort til å bli kø fra de andre bilene siden de ikke er nok til alle. Bilene som er blant de 5 bakerste vil gjøre en god del for å kunne flytte plass i køen…

Gull: Fredagstanker fra Pierre Lassonde

I dag skriver jeg noen tanker fra legenden Pierre Lassonde om gullmarkedet. For de som ikke kjenner til Pierre Lassonde så var han med å grunnlegge Franco-Nevada, det første streamingselskapet for gull i verden. Å ha et streamingsselskap for gull har vist seg å være svært lukrativt. Streamingselskaper drifter nemlig ikke gullgruver, men finansierer andre gullgruver imot at de mottar en viss prosentandel av produksjonen til selskapene om selskapene lykkes i å komme i drift. Dette betyr at de mottar fra gullgraveselskapene sin topplinje og ikke bunnlinjen. Om du er dyktig nok i å velge de rette prosjektene er dette svært lønnsomt siden du stort sett bare har personal- og finansieringskostnader og ikke noe av kapitalkostnadene og lønnskostnader for arbeidere.

I et nylig intervju i september 2020 påpeker Pierre Lassonde at i det forrige bull marked for gull (fra rundt 2001 til og med 2011) steg også de fleste andre råvarene opp i pris samtidig. Dette inkluderte oljeprisen. For utvinning av gull er olje en av de største kostnadene selskapene har på maskinene sine. I det forrige bullmarkedet ble driften derfor ikke så lønnsomt for gullgraverselskapene på bunnlinjen som en kunne forvente siden kostnaden med å utvinne det også gikk opp. 

goldprice.org

Gullprisen toppet ut i 2011 på rundt 1 900 dollar per unse før en lengre perode med konsolidering. Vi ser derimot fra grafene til de to største gullprodusentene i verden, Newmont Mining (NEM) og Barrick Gold Corp (GOLD) under, at aksjeprisen i selskapene ikke steg tilsvarende i samme periode selv om gullprisen gikk fra 1 000 dollar per unse i 2008 til 1 900 i 2011 før det toppet ut. Newmont gikk opp rundt 50 % i og Barrick var bortimot uendret i pris, samtidig var gullprisen opp 90 % i perioden.

google.com
google.com

Noe av årsaken til dette kan en se fra oljeprisen som steg fra 25 dollar fatet i år 2000 til over 100 dollar i 2011. Svingninger var mye høyere for oljeprisen enn gullprisen, men den bidro til at lønnsomheten med å utvinne gull ble lavere enn flere hadde håpet på.

Det Pierre Lassonde sier er at de store, sikrere gullselskapene som produserer i dag, og som ikke har risiko med finansiering eller å finne nye ressurser, vil tjene store summer i Q3 2020. Med en gjennomsnittlig gullpris på over 1 800 dollar per unse i hele kvartalet vil selskapene få inn mye på topplinjen. I tillegg ligger oljeprisen rundt 40 dollar fatet i kvartalet. Noe som gir langt lavere kostnader enn hva man hadde i forrige gang gullprisen var så høy. Noe som resulterer i langt høyere resultat på bunnlinjen for selskapene.

 

Det er mulig at dette er grunnen til at Berkshire Hathaway har kjøpt seg inn i Barrick Gold i 2020. Selv om Warren Buffet kaller gull en “Pet Rock” finner de potensielt høye kontantstrømmene som selskapet vil produsere fremover for gode til å gå glipp av.

Selvsagt er det mulig at gullprisen ikke holder høy seg fremover. I dette tilfellet vil jeg derimot si at det er langt større sannsynlighet for at det er oljeprisen som går opp på lengre sikt enn at gullprisen går ned. Sentralbankene kan mest sannsynlig ikke sette opp rentene på flere år og de må kanskje tilføre markedene mer stimuli fremover. På kort sikt kan det nok komme korreksjoner, men trenden er langsiktig positiv for gull.

Likevel så må jeg advare med at i 2020 så gjelder det virkelig at: alt kan skje alltid. Til nå i år har det skjedd mye rart og det er ingenting som sier at det trenger å stoppe.

Link: intervju med Pierre Lassonde