Category: Gull

Intet er nytt under solen

Tittelen for dagens innlegg er en del av uttrykket: “Det som har skjedd, skal atter skje, og det som ble gjort, skal gjøres på nytt. Intet er nytt under solen.” (Forkynneren 1:9). Betydningen jeg tolker fra uttrykket er at selv om tidene forandrer seg så er vi mennesker oss selv lik. Noe som kan være lurt å huske på som investor.

Denne uken har vi sett at gullprisen har gått under 1800 dollar igjen, av mange sett på som et svært viktig teknisk støttenivå. At vi har gått gjennom dette nivået betyr at fallet kan fortsette videre nedover. Dette er noe som selvsagt påvirker porteføljen min med investeringer i gull og selskaper som graver Jeg vil likevel forsøke å forklare hvorfor jeg (i det minste ikke foreløpig) har planer om å redusere posisjonen min i gull.

Gullprisen siste 6 måneder

Et fall i gullprisen i løpet av et bullmarkedet er forventet. I de fleste bullmarkeder er det korrigeringer på over 10 % som rister av seg investorene som har minst overbevisning over plasseringen sin. Det er hvordan du håndterer disse fallene som avgjør resultatene du vil få på sikt. Tror du som media sier at gullprisen nå utelukkende reagerer basert en kommende vaksine på Covid-19? Jeg tror at finans- og pengepolitikken til verdens sentralbanker har mye mer å si fremover. I USA så startet sentralbanken med stimuli og støttekjøp lenge før viruset spredte seg rundt verden. Videre er spørsmålet: når sentralbankene har økt pengetrykkingen og økt gjelden sin, kan de reversere dette og begynne å sette opp rentene i de kommende årene? Svaret mitt til dette spørsmålet er et helt klart “nei”. Jeg tror at verdens sentralbanker har satt igang et snøskred de ikke har kontroll over. Under er et par eksempler jeg mener ikke er løst i banksektoren i verden.

Sentralbanken i USA sitt forsøk på å normalisere markedene etter finanskrisen

Janet Yellen, daværende sentralbanksjef i USA, sa i 2017 at prosessen med å normalisere rentene ville bli som å se på maling tørke. Sentralbanken i USA var på denne tiden helt ferdig med de kvantitative lettelsene sine etter finanskrisen i 2008. De kvantitative lettelsene bestod av å kjøpe statsobligasjoner og å kutte rentene for å stimulere økonomien. Grunnen til at sentralbanken i etterkant har forsøkt å sette opp rentene igjen er at den bør ha styringsrenten over 4 % for å ha tørt krutt før en ny krise rammer økonomien. Tanken er å øke rentene i gode tider og kutte dem når det går dårlig. Hvis sentralbanken ikke har fått økt rentene høyt nok opp før økonomien snur negativt igjen er det ikke sikkert at de har muligheter til å stoppe den negative trenden.

https://www.statista.com/chart/21023/us-federal-funds-target-rate/

Mellom 2015-2016 begynte sentralbanken å sette opp renten i små steg. Disse renteøkningene toppet derimot ut på 2,5 % i 2019, langt unna målet som var en rente på minst 4 %. Den nye sentralbanksjefen Jerome Powell stoppet økningen av rentene ved inngangen til 2019 fordi vi opplevde et større fall i børsindeksene på dette tidspunktet. Jerome Powell var redd for at dette børsfallet skulle spre seg til realøkonomien. Sentralbanken i USA turte derfor ikke å fortsette i sporet med en videre økning av rentene. Senere ble rentene redusert gradvis nedover i løpet av 2019 for å stimulere økonomien. Dette var lenge før mars 2020.

Repo markedet

Videre hadde vi repo markedet i USA som kollapset i september 2019. Repo markedet er hvor de kommersielle bankene i USA vanligvis låner penger seg imellom over kortere perioder, for eksempel over natten. En slik avtale fungerer med at den ene parten selger verdipapirer til den andre parten som og godtar å kjøpe disse verdipapirene tilbake senere til en høyere pris. Verdipapirene fungerer i denne handelen som sikkerhet for handelen og sikrer bankene en god kilde til likviditet. Forskjellen mellom verdipapirets salgspris og prisen de kjøper det tilbake til er renten på lånet, også kalt reporenten.

Vanligvis har risikoen for disse handlene vært oppfattet som svært lav. Typisk så ligger reporenten rundt sentralbanken sin rente som på dette tidspunktet var rundt 2 til 2,25 %. I midten av september 2019 gikk derimot reporenten opp til over 10 % intradag, og selv da nektet banker som hadde overskuddslikviditet å låne ut midler. Tilliten i markedet var borte og ingen stolte på hverandre. Sentralbanken i USA måtte dermed hjelpe til. Noe som betyr at de gikk inn og kjøpte verdipapirene. I ettertid har dette blitt forsøkt forklart bort med at bankene trengte midlene sine for skattebetaling for selskaper og lignende. Likevel måtte den amerikanske sentralbanken fortsette med inngripen i dette markedet frem til viruset spredte seg ut fra Kina og til resten av verden. Coronaviruset økte bare etterspørselen etter mer inngripen fra sentralbanken.

https://www.brookings.edu/blog/up-front/2020/01/28/what-is-the-repo-market-and-why-does-it-matter/

Dette er to eksempler på at økonomien var i vanskeligheter lenge før viruset kom på banen. Dette reflekterte også i gullprisen som hadde en svært sterk utvikling i 2019. En vaksine kan begynne å bedre situasjonen i verden, men de økonomiske ringvirkningene tror jeg ikke vi er ferdige med på en lang stund ennå.

Gullprisen siste 20 år med fokus på utvikling i 2019

Situasjonen vi befinner oss i nå

Nyhetene om en vaksine på vei gjør at vi kanskje kan forberede oss på at nedstengningene nærmer seg slutten. Ringvirkningene fra nedstengningene er derimot ikke over med det første. Vi har flere selskaper som har måttet stenge dørene permanent og arbeidsledigheten er fortsatt høy. Alle som er uten en inntekt vil trenge hjelp i en form eller annen. Politikere som ønsker å beholde (eller komme til) makten må love nye hjelpepakker til befolkningen. Siden nedstengning av samfunnet har blitt styrt fra politikerne på toppen vil befolkningen kreve å ikke måtte lide unødvendig tap for å følge regler og retningslinjene som har blitt satt til dem. At de som har kontroll over pengepressene vil trykke opp mer penger slik det har blitt gjort tidligere ser jeg meg ganske sikker på. Intet er nytt under solen.

https://www.fxstreet.com/news/feds-balance-sheet-size-to-exceed-10-trillion-by-the-end-of-2021-202006260258

Det er utsiktene for økt pengetrykking som gjør at jeg fortsett sitter stille i båten med investeringene mine i gull. Jeg kan referere til Bridgewater Associates ledet av Ray Dalio om: “It’s wise to hold some of what central banks can’t create more of.” På kort sikt kan gullprisen falle ytterligere, men jeg tror at vi i november 2021 vil se en pris som er betydelig høyere enn den vi har i dag.

Gull: Fredagstanker fra Pierre Lassonde

I dag skriver jeg noen tanker fra legenden Pierre Lassonde om gullmarkedet. For de som ikke kjenner til Pierre Lassonde så var han med å grunnlegge Franco-Nevada, det første streamingselskapet for gull i verden. Å ha et streamingsselskap for gull har vist seg å være svært lukrativt. Streamingselskaper drifter nemlig ikke gullgruver, men finansierer andre gullgruver imot at de mottar en viss prosentandel av produksjonen til selskapene om selskapene lykkes i å komme i drift. Dette betyr at de mottar fra gullgraveselskapene sin topplinje og ikke bunnlinjen. Om du er dyktig nok i å velge de rette prosjektene er dette svært lønnsomt siden du stort sett bare har personal- og finansieringskostnader og ikke noe av kapitalkostnadene og lønnskostnader for arbeidere.

I et nylig intervju i september 2020 påpeker Pierre Lassonde at i det forrige bull marked for gull (fra rundt 2001 til og med 2011) steg også de fleste andre råvarene opp i pris samtidig. Dette inkluderte oljeprisen. For utvinning av gull er olje en av de største kostnadene selskapene har på maskinene sine. I det forrige bullmarkedet ble driften derfor ikke så lønnsomt for gullgraverselskapene på bunnlinjen som en kunne forvente siden kostnaden med å utvinne det også gikk opp. 

goldprice.org

Gullprisen toppet ut i 2011 på rundt 1 900 dollar per unse før en lengre perode med konsolidering. Vi ser derimot fra grafene til de to største gullprodusentene i verden, Newmont Mining (NEM) og Barrick Gold Corp (GOLD) under, at aksjeprisen i selskapene ikke steg tilsvarende i samme periode selv om gullprisen gikk fra 1 000 dollar per unse i 2008 til 1 900 i 2011 før det toppet ut. Newmont gikk opp rundt 50 % i og Barrick var bortimot uendret i pris, samtidig var gullprisen opp 90 % i perioden.

google.com
google.com

Noe av årsaken til dette kan en se fra oljeprisen som steg fra 25 dollar fatet i år 2000 til over 100 dollar i 2011. Svingninger var mye høyere for oljeprisen enn gullprisen, men den bidro til at lønnsomheten med å utvinne gull ble lavere enn flere hadde håpet på.

Det Pierre Lassonde sier er at de store, sikrere gullselskapene som produserer i dag, og som ikke har risiko med finansiering eller å finne nye ressurser, vil tjene store summer i Q3 2020. Med en gjennomsnittlig gullpris på over 1 800 dollar per unse i hele kvartalet vil selskapene få inn mye på topplinjen. I tillegg ligger oljeprisen rundt 40 dollar fatet i kvartalet. Noe som gir langt lavere kostnader enn hva man hadde i forrige gang gullprisen var så høy. Noe som resulterer i langt høyere resultat på bunnlinjen for selskapene.

 

Det er mulig at dette er grunnen til at Berkshire Hathaway har kjøpt seg inn i Barrick Gold i 2020. Selv om Warren Buffet kaller gull en “Pet Rock” finner de potensielt høye kontantstrømmene som selskapet vil produsere fremover for gode til å gå glipp av.

Selvsagt er det mulig at gullprisen ikke holder høy seg fremover. I dette tilfellet vil jeg derimot si at det er langt større sannsynlighet for at det er oljeprisen som går opp på lengre sikt enn at gullprisen går ned. Sentralbankene kan mest sannsynlig ikke sette opp rentene på flere år og de må kanskje tilføre markedene mer stimuli fremover. På kort sikt kan det nok komme korreksjoner, men trenden er langsiktig positiv for gull.

Likevel så må jeg advare med at i 2020 så gjelder det virkelig at: alt kan skje alltid. Til nå i år har det skjedd mye rart og det er ingenting som sier at det trenger å stoppe.

Link: intervju med Pierre Lassonde

Hvordan investerer jeg i gull og sølv

Jeg har nevnt delvis hvordan jeg investerer i gull i tidligere poster. Jeg tenkte at i denne så kunne jeg gå litt nærmere på de ulike alternativene man har om man ønsker å investere i de edle metallene. Jeg starter først opp med å differensiere mellom å kjøpe papirkontrakter og kjøpe fysisk.

Kjøpe gull og sølv via kontrakter 

Det er svært enkelt å kjøpe papirkontrakter på sølv og gull. En kan gjøre dette direkte fra sofaen hjemme og en trenger ikke å bekymre seg for oppbevaring av metallet man kjøper etterpå. I tilleg kan man ofte kjøpe dette på margin. Det vil si at man kan investere for mer enn beløpet man betaler inn. Det som ikke er så positivt er at det ikke sikkert at en faktisk kan forvente å få utlevert det fysiske metallet om man forsøker å ta levering. Man anslår at det finnes mellom 200 til 250 kontrakter for hver reelle enhet med gull og sølv! De fleste vil derfor ikke ende opp med det de betaler for. Man kjøper gull for å sikre seg mot reduksjon av kjøpekraft. Hvis en kun får utlevert mindre verdifulle penger av det er ikke det nødvendigvis så ønskelig. Man kan sammenligne dette med at man har levert inn dressen sin til rens, men kun sitter igjen med lappen som sier man kan hente dressen, men den er tatt av noen andre.

Kjøp av fysisk gull og sølv

Å kjøpe fysisk og oppbevare selv er en litt mer krevende prosess, men det er også den eneste sikre måten å faktisk ha tilgang til metallet. Det finnes fysiske butikker hvor en kan kjøpe gull- og sølvmynter i Norge. (Dessverre er ikke alternativet med å kjøpe barrer et reellt alternativ siden staten krever 25 % mva på dette. Selv om jeg er helt uenig i dette så må jeg innrette meg mot de faktiske alternativene som eksisterer). I disse butikkene kan man gå inn i fysisk og kjøpe, eller kjøpe direkte fra nettet med sikker sending av pakken. Det en bør tenke på når en kjøper mynter er å ikke gjøre ting for komplisert. Det finnes mange ulike mynter med ulikt design og priser å velge mellom. I dette tilfellet vil du derimot ha myntene som er mest vanlige å bytte frem og tilbake. Hvis du oppholder deg i Europa så er “Østerriksk Philharmoniker” et godt alternativ.

Etter å ha kjøpt det fysiske metallet så gjenstår oppbevaringen. Her har man som oftest to alternativer: Lagre det selv eller lagre det hos noen andre. Ved å lagre det selv tar man risikoen om at noen kan komme å stjele eller rane det fra deg, eller at det forsvinner i brann eller flom. Fordelen er at man har enklere tilgang. Ved å lagre det hos eksterne så sikrer de lagringen for deg. Det som er svært viktig hvis noen andre lagrer metallet for deg er at du har enkel tilgang til det. Hvis du må reise mer enn to dager så mister du mye av denne fordelen.

Når en lagrer metallet selv er kanskje en safe et godt alternativ. Hvis du går til innkjøp av dette så bør den være tung nok til at tyver ikke kan løfte den med seg om de tar seg inn i huset. I tillegg så bør safen selvsagt være godt skjult. (At du har en tung safe begrenser derimot litt hvor godt du kan skjule den). Utenom dette så er det mulig å grave ned metallet et sted ute, men husk hvor du har gjort det og at det kan være tilfeller hvor du ikke vil være i stand til å grave det opp igjen. Det er ikke bare i filmer det er skattejakt etter gull. Det er flere tilfeller hvor personer har gravd ned verdier i skogen og har glemt hvor det er. Det siste, og kanskje beste, sikkerhetstiltaket er å ikke si til noen at du har fysisk gull eller sølv. En bør ikke gjøre seg selv til et mål unødvendig. Jeg har lagt ved en video under for eksempler for hvordan man kan lagre gull og sølv under. Den er spesifikt for sølv, men fungerer for både gull og sølv.

Jeg foretrekker alternativet med å holde det fysiske metall. Alternativet jeg må velge er om det skal lagres hos meg selv eller hos en tilbyder med sikker lagringsplass.

Alternativet over er det jeg kaller forsikring. En holder metallet fysisk for å bevare kjøpekraften sin, ikke for å bli rik eller spekulere. Spekulere gjør man i aksjer som som går opp multipler av gull- og sølvprisen i et bullmarked.

Investering i gull- og sølvaksjer

Hvis man skal investere i gull- og sølvselskaper så har man flere ulike alternativer. Man har produsenter, develpers, explorers og streamingselskaper.

De minste selskapene kalles ofte “Explorers” eller “Junior Miners”. Dette er svært små selskaper som leter etter gull eller sølv i ofte øde områder langt utenfor allfarvei. Disse selskapene er svært små og er ofte ikke mer enn noen millioner dollar i selskapsverdi. Disse selskapene har skyhøy risiko. De fleste selskapene som leter etter gull og sølv finner ikke store nok reserver til å kunne starte opp gruvedrift og vil på grunn av dette tape hele verdien sin. Likevel er disse selskapene attraktive på grunn av et vellykket funn kan være verdt flere milliarder dollar. Selskapet kan øke verdien med 500 % på en dag med et funn. En bør derimot ikke investere i enkeltselskaper her, men heller bruke en hagletilnærming med å investere små beløp i flere håpefulle selskaper. Om en har litt kunnskap om geologi så kan dette også være en fordel.

De litt større selskapene er “Developers”. Dette er selskaper som har funnet gull og sølv i store nok mengder til at de vil sette i gang med å utvinne det. Alt er derimot ikke rett frem her også. Det skal gjøres mange ulike undersøkelser for både å vurdere lønnsomheten til prosjektet, og den beste måten å få opp metallet fra bakken. I tillegg er det ofte mye regulatoriske vilkår som må oppfylles og tillatelser som må gis fra staten for å kunne starte opp. Det kan derfor gå mange år fra et funn til man har en gruve som er oppe og går. Har er det også mange selskaper som er flinkere til å hente verdier ut av investorene enn fra bakken. Selskapene betaler seg selv skyhøye lønninger og har svært liten fremgang med å drive selskapet. Det er ikke helt uberettiget at Mark Twain sa at “a gold mine is ‘a hole in the ground with a liar standing at the top of the hole.” En bør derfor være kritisk til hvilke selskaper en investerer i og gjerne velge selskaper som har levert gode resultater for investorer tidligere og som har godt rykte. Ved å følge personer med gode resultater og velge bort de med dårlig så har man eliminert bort svært mange alternativer.

De største selskapene er “Produsenter” som produserer i dag og som en enklest kan vurdere lønnsomheten til. Dette er ofte de større selskapene som har oftest har drevet i flere år og som en har en god pekepinn på hva de tjener på ulike priser for metallet. Selv om disse selskapene er mer stabile enn mindre selskaper så varierer gull- og spesielt sølvprisen mye. Dette kan derfor påvirke verdsettelsen av disse selskapene mye. En positiv ting med disse selskapene er at de er de eneste med størrelse stor nok til at større fond kan investere inn i de. Developers og explorers blir altfor små. De store selskapene kan derfor begynne å gå mer enn de mindre selskapene i starten av et bullmarked siden det er det eneste stedet institusjonelle og store profesjonelle penger kan gå. Som en investor bør en derfor ofte holde store solide selskaper hvis en mener at gull eller sølv skal opp i pris fremover.

“Streaming-” eller “Royaltyselskaper” drifter ikke gruver, men er mer finansielle aktører. Streamingselskaper har de siste ti årene vært noen av de beste alternativene til personer som vil ha eksponering mot gull- og sølvbransjen. Streamingselskaper tilbyr oftest finansiering til developers som skal gå over til å bli produsenter. For denne finansieringen mottar streamingselskapet en prosentandel av det produksjonen som er en del av topplinjen til selskapet de har tilbudt finansiering til. Dette er svært lukrativt siden de ikke har noe av kostnadene med utvinning av gullet eller sølvet. Streamingselskapene har i tillegg svært lave driftskostnader siden de bare trenger personer til å vurdere prosjektene, finansieringen og for å forhandle avtalene. De kan derfor bli svært lønnsomme om de får avtaler med nok selskaper som trenger finansiering og som lykkes med å komme til produksjon.

Helt til slutt har jeg et alternativ som fjerner mye av usikkerheten med å kjøpe enkeltaksjer i denne bransjen. For å unngå å ende opp med gråstein så kan det beste alternativet være å velge et børshandlet fond for gull- eller sølvselskaper. Ved å gjøre dette fjerner en mye av den selskapsspesifikke risikoen samtidig som man får ta del i oppturer eller nedturer i bransjen. Dette er alternativet jeg anbefaler alle nye personer i bransjen til å velge siden dette reduserer feilmarginene mye. Etter å ha lagt størstedelen av pengene i en diversifisert kurv så er streamingselskaper det neste alternativet med tanke på risiko. Videre har vi produsenter, developers og explorers som de påfølgende alternativene. Hvordan en legger seg selv i dette terrenget er individuelt. Jeg vil nevne at personlig så eier jeg foreløpig ingen explorers siden jeg ikke har tilegnet meg nok kunnskap om dette feltet ennå. De andre alternativene kan jeg vurdere noen alternativer etter litt over ett år med erfaring. Jeg er derimot ikke i nærheten av å være utlært ennå.

Vanlige myter om gull

I denne artikkelen tar jeg for meg noen vanlige myter om gull som er omtalt i boken “The New Case for Gold” av James Rickards (2016). Denne korte boken er en veldig god start for den som ønsker å lære seg mer om gull og anbefales på det sterkeste.

Gull har mange motstandere i finans og bankverden. Jeg tenkte derfor å presentere de vanligste argumentene deres mot gull:

I John Maynard Keynes sa at “Gold is a barbarous relic”. Gull tilhører fortiden

Først av alt så sa aldri Maynard Keynes dette. Keynes sa “the gold standard is a barbarous relic” (Monetary Reform, 1924). Han henviste der til gullstandarden i Storbritannia mellom 1922 og 1939. Storbritannia hadde som mange andre land forlatt gullstandarden i 1914 for å ha ekspansiv pengepolitikk under første verdenskrig. Da Churchill etter krigen var finansminister forsøkte han å ta landet tilbake landet på gullstandarden de hadde hatt før krigen igjen i 1925. Feilen han gjorde var at han gjorde dette til samme gullpris som de hadde før krigen, selv om landet nå hadde en høyere pengemengde. Dette resulterte i deflasjon og en langvarig depresjon i landet lenge før krakket i 1929 i USA. Hadde Churchill i stedet gått inn på en høyere gullpris kunne kanskje mye av dette vært unngått. Uansett så er det en stor forskjell å kritisere en gullstandard og ikke gull direkte.

II Det er ikke nok gull i verden til å kunne dekke verdenshandelen

Dette er kanskje den mest utbredte myten om gull, men denne myten er ikke korrekt. Det er korrekt at det er en begrenset mengde gull i verden og med tanke på pengemengden i verden er det på dagens gullpris ikke nok til å dekke til dagens behov. Det de fleste ignorerer er at selv om mengden gull er bortimot fast så er ikke prisen på gull derimot gitt. Hvis prisen på gull er høyere så vil gull være i stand til dette dekke pengemengden, om det er snakk om M0, M1 eller M2.

En trenger heller ikke å ha 100 % dekning av pengemengden med gull. I 2016 kunne for eksempel USA, Eurosonen og Kina gått på en gullstandard med 40 % dekning i gull til $10 000 per unse på M1 pengemengde. Hvis gull også skulle dekket M2 så kunne gullprisen vært $50 000 per unse. Ingen av disse prisene er umulig. For alle som snakker om at Bitcoin skal ta over som betalingsmiddel og gå til $100 000 eller $1 000 000 så høres ikke dette ut som noe ekstremt alternativ

Forklaring av pengemengde:

  • M0: Basispengemengden. Penger med opphav fra sentralbanken. Bankenes innskudd i sentralbanken og kontanter i omløp.
  • M1: det smale pengemengdebegrepet. Penger umiddelbart tilgjengelig til bruk. Transaksjonskonti og kontanter i omløp.
  • M2: det brede pengemengdebegrepet eller publikums likviditet. M1 + øvrige bankinnskudd inklusive banksertifikater og pengemarkedsfond.

III Tilbud av utvunnet gull vokser ikke fort nok til å dekke veksten i verden

Da er spørsmålet først om hvilket måltall skal vi bruke for å måle veksten. Gjennomsnittlig BNP vekst mellom 2009 og 2014 har vært 2,9 %, Befolkningsveksten har vært 1,2 % i samme periode. Gull har økt med 1,6 %. Spørsmålet kan være om bør BNP være et godt mål for vekst eller bør befolkningsvekst være mer korrekt. Pengemengdeveksten fra FED i perioden har vært på 22,5 %. Hvilken av disse fire tallene skiller seg mest ut? 

IV Gull var årsaken til den store depresjonen på 30-tallet

Dette stemmer ikke. Det var pengepolitikken på 20 tallet som gjorde det mulig at en boble kunne utvikle seg som den gjorde. Mange sier heller at den store depresjonen i Amerika på 30 tallet varte så lenge på grunn av eksperimentell politikk fra politikere som resulterte i stor usikkerhet hos bedrifter og rike enkeltpersoner. På grunn av frykt for endring i skattesystem eller regelverk satt svært mye kapital på sidelinjen i løpet av denne perioden. Pengemengden var aldri begrenset av tilbudet av gull i denne perioden i USA. Mange henger seg derimot opp i pengemengden i USA siden depresjonen i Storbritannia (fra punkt I) skyldtes nettopp dette.

Det stemmer at Churchill med å forsøke å gå tilbake på gullstandarden, som Storbritannia hadde forlatt under krigen, startet depresjonen på de Engelske øyene (fra punkt 1). Denne depresjonen spredte seg derimot ikke mye utenfor Storbritannia. Det gikk flere år før krakket i 1929 i USA og flere land hadde oppgangskonjunktur frem til dette. Derimot så spredte depresjonen seg fra USA til resten av verden når boblen sprakk i 1929 og varte stort sett frem til andre verdenskrig.    

V Gull har ingen avkastning

Dette argumentet er helt sant, men det er ikke et argument mot gull. Det er et argument for gull. Gull skal ikke ha rente da gull ikke har noe som helst risiko. Gull er penger. Pengeinnskudd i bank er valuta. Denne valutaen er det en form for inflasjonsrisiko på så det er en grunn til at vi ønsker å motta renter på disse pengene. I tillegg så er det risiko for at banken kan gå konkurs og ikke betale tilbake pengene. Dette er to av grunnene til at du bør kreve renter for å ha penger i banken. (I tillegg så låner banken ut innskuddene til boliglån som de tjener penger på).

Videre er det i dag land som utsteder lån med negative renter. I tillegg har flere privatbanker i verden kun negative renter til de som gjør innskudd. Det betyr at du betaler inn mer enn det du får tatt ut av banken. I dette tilfellet foretrekker jeg gull som er et sikrere alternativ for at jeg beholder kjøpekraften og som ikke har negativ rente.

VI Gull har ingen indre verdi

Dette er et utsagn fra David Ricardo. Hvis du står bak det så følger du i sporene til Marxisme. Karl Marx brukte dette argumentet sitt i både det “Kommunistiske Manifestet” og “Das Kapital”. Begge mener at verdi oppstår av kapital og arbeidskraft. Jo mer arbeid, jo mer verdi. Ikke en korrekt teori. Jeg kan for eksempel bruke lang tid på å tegne et bilde med de beste hjelpemidlene rundt meg. Likevel så er jeg ikke en god tegner og dette ville resultert i et bilde ingen vil kjøpe. Carl Menger fra den Østerrikske skolen foreslår heller en subjektiv verdi. Basert på individets ønsker og behov vil individet foreslå en verdi de vil gi for et produkt eller tjeneste. Hva personen er villig til å betale avgjør verdi. Uavhengig av kapital og arbeid. Gullverdi vil variere etter behov for mennesker til å ha ekte verdi. I gode tider er behovet for gull lavt og tilsvarende er verdien lav. I dårlige tider er behovet høyere og tilsvarende går prisen opp.

Gull, en introduksjon

Hva kommer opp i hodet på deg når du tenker penger? Er det sedler med fiskemotiver som vi har i Norge? Er det amerikanske dollar? Penger på bankkonto? Kredittkort?

Eksemplene over er hva jeg vil kalle valuta eller kreditt, ikke penger. Valuta og kreditt er noe som kan veksles om i noe av reell verdi som produkter eller tjenester eller veksles inn i ekte penger. For meg er kun gull (og sølv) ansett som penger. For å sitere J.P. Morgan (1912): “Gold is money. Everything else is credit.” Sedler, og penger på konto er valuta, eller en “medium of exchange”. Valuta oppfattes av de fleste som penger, men det viser seg over over lengre sikt at valuta er mer risikabel enn ekte penger (gull).

Har du noen gang tenkt over hvorfor du krever renter for å ha innskudd i banken? Rentene du mottar i banken kan du se på som risikotillegg for usikkerheten du har på å la pengene stå i banken. Hvis banken går konkurs så har man (uten sikringsfond for bankene) kanskje tapt hele beløpet. “Sikkert som banken” betyr at vi tror at det er tryggere enn å sette midler i aksjer eller obligasjoner til et selskap, men at det fortsatt ikke er helt trygt. Butch Cassidy og Sundance Kid kan også komme å rane banken, selv om det i disse tider er oftere ran digitalt. Kontanter holdt utenfor banksystemet er derfor ansett som helt risikofritt siden kroner eller dollar aldri kan gå konkurs. Du mottar derfor heller ikke renter på kontantene. Likevel så har også kontanter over tid en risiko. Denne risikoen er til prisstigning.

For å vise risikoen med kontanter og en valuta som den norske kronen kan vi sammenligne verdien av en krone i 2019 mot verdien av en krone i 1996. Ifølge Norges Bank sin priskalkulator hadde en krone i 1996 verdien 1,63 sammenlignet med en krone i 2019. Det tilsier en prisstigning på varer i norske kroner på varer med hele 63 %. Dette betyr med andre ord at kronen har svekket seg betydelig over 23 år og varene du kan kjøpe for kronene har blitt 63 % dyrere.

Hvis vi gjør det samme med gull over samme periode får vi et helt annet resultat. I 1996 hadde en unse (28 gram) gull en verdi på 2 466 kroner mot 13 287 kroner for den samme unsen i 2019. Det tilsier en stigning på 5 388 % eller gull er verdt 5,4 ganger mer i 2019 enn i 1996.

Det er ikke at verdien på gull nødvendigvis er gått opp på grunn av spekulasjon. En kan heller si at kronen har svekket seg mot gull. Mange liker ikke gull fordi de sier at prisen varierer mye, men trenden til gullprisen har hele tiden vært oppover, og har et motsatt forhold til pengemengden. Jo mer “penger” (les valuta) det finnes i verden, jo lavere verdi har det mot gull. 

Hva verdien på kronen som har svekket seg kaller de fleste en skjult skatt, eller “inflasjon”. For å være helt presis så er ikke svekkelsen av kronen inflasjon, men prisstigning. Prisstigning er som ofte et resultat av reell inflasjon. Inflasjon betyr bare at en har hatt en økning av pengemengden. En økning av pengemengden gir bare prisstigning om farten til pengene gjennom økonomien er høy og folk bruker pengene til kjøp av varer eller tjenester. Dette avhenger blant annet av troen forbrukerne har til valutaen de bruker. Om de tror den vil falle i verdi vil folk bruke den raskere.

Kort fortalt har gull har en historie som strekker seg helt tilbake til Egypt for 5 000 år siden og har vært brukt som byttemiddel siden. Gull er et metall som innehar egenskaper som gjør det helt unikt egnet som penger. Det er en grunn til vi har uttrykk som “god som gull” eller at ting du eier er “en gullgruve” eller en person er “verdt sin vekt i gull”. Gull har alltid hatt en særegen stilling i historien som betalingsmiddel og for å lagre verdier.

Fiat (papirpenger), som vi bruker som betalingsmiddel i dag, har en betydelig kortere historie og går tilbake til Kina rundt år 600 e.kr. Alle papirvalutaer har etter hvert gått mot sin indre verdi, som er 0, siden de kan trykkes opp av utstederne og alle som har hatt kontroll over pressene har til slutt printet for mye. Gull kan ikke trykkes opp, men må graves opp av bakken, og beholder derfor verdien sin og kan bli sett på som et anker mot andre valutaer eller råvarer.

Dette er bakteppet for hvorfor alle bør eie litt fysisk gull som en del av porteføljen sin.

Videre er noen argumenter for at gull vil bli enda mer aktuelt fremover i 2020.

  1. Usikkerhet over om vi får en global resesjon på som reaksjon til Covid-19 gir støtte til fortsatt økt interesse fra investorer siden gull blir ansett som en trygg havn. (Dette er bare et lite moment, men blir ofte gitt som eneste årsaken hvis økonomer blir bedt om å forklare økning i gullprisen).
  2. Det globale svaret på pandemien har vært pengetrykking vi aldri har sett maken til som øker gjeldsnivået til høyere nivåer enn sett tidligere.
  3. Lavere rentenivå globalt og USA har nå en sentralbankrente på 0 %. (Argumentet om at gull ikke har avkastning blir mer og mer irrelevant når banker med større risiko har 0 % i rente eller potensielt negative renter på sikt.
  4. Sentralbanker rundt omkring i verden forsøker å få tak i så mye gull som mulig.
  5. Historisk sett er gull ukorrelert med resten av markedet. Gull har for liten plass i gjennomsnitt porteføljen til investorer sammenlignet med historikken.

Argumentene over for å ha eksponering mot fysisk gull kan vi se på som defensive tiltak. Vi ser videre på gullaksjer gir multipler på eksponeringen mot gull.

  1. I tidligere bullmarkeder har gullgruveaksjer utkonkurrert selve metallet med en faktor på 2-3x. En kan kjøpe metallet direkte fra en forhandler og få en direkte eksponering mot gull i form av mynter eller barrer. Hvis en derimot kjøper aksjer i et selskap som utvinner gull så er potensialet større. En utvinner av gull har kanskje en fortjeneste på 100 dollar per unse de graver opp ved en gullpris på 1 500 etter alle kostnadene de har ved å grave det opp. Hvis prisen på gull går opp 100 dollar til 1 600, og alt annet er likt, så har selskapet doblet resultatet på bunnlinjen til 200 dollar. Noe som selvsagt kan bedre aksjekursen til selskapet betydelig.
  2. Videre har stenging av flere gullgruver på grunn av smitterisiko fra covid-pandemien satt press på tilbudet av gull. Dette gir igjen støtte for at prisen kan bevege seg oppover for å friste mer tilbud til markedet.
  3. Gruveselskaper med sterk balanse som har gullreserver av høy kvalitet er best posisjonert for å dra nytte av dette