Hvordan skal du forholde deg til vinnere og tapere

Det er nå to uker siden forrige innlegg hvor jeg sa jeg var forsiktig optimist med tanke på uraniummarkedet. I ettertid kan vi slå fast at vi hadde god grunn til optimismen og vi har sett at flere av aksjene har doblet seg. Denne uken vil derfor tema være om det psykologiske ved å være en kontrær investor. Utenom valg av investeringer så er kontroll av følelsene sine den aller viktigste faktoren for suksess.

En må starte med en plan

Først ut for en investor er at man må følge en plan. Hvis ikke vet man ikke hvor man skal, og hvordan man skal komme seg dit, vet man aldri om man har kommet frem. For investeringer så har denne planen en hypotese man skal teste om holder vann eller ikke. Man leter derfor etter informasjon som er med på å bygge opp eller tilbakeviser hypotesen. Å lete etter bevis som tilbakeviser hypotesen er kanskje det viktigste du gjør. I kontrære investeringer har ofte selskapene en flat eller nedadgående trend. Vilkårene som har fått selskapene ned på dette nivået må ha begynt å avta eller forsvinne før det er aktuelt å investere. Hvis du ikke finner momenter som får deg til å forkaste hypotesen så er du kommet et godt stykke på vei. Videre er ikke nødvendigvis aksjekursen informasjon som bygger opp hypotesen for en kontrær investor. Det kan i stedet for eksempel være spotpris i underliggende råvare, eller lagerbeholdning av varen som er tilgjengelig mot fremtidig etterspørsel. Til slutt er det lurt å se etter en trigger i markedet som vil utløses innenfor rimelig tid. For min del så er rimelig tid innenfor tre år, lenger enn dette så bør en velge andre investeringer og komme tilbake og sjekke med jevne mellomrom.

Innstilling

En ting som også er relevant for psykologien er om du har en formue allerede. Om du sitter på ti millioner kroner (rundt en million dollar) og er investert 10 % i et kontrært veddemål, er det svært annerledes enn en person som har mesteparten av formuen sin i investeringen. En person med formue lever komfortabelt, kan investere bredt, men kan fortsatt få et svært godt resultat for porteføljen sin totalt hvis veddemålet slår inn. For min del har jeg har ikke en slik formue ennå. Jeg har valgt å legge størstedelen av min formue i kontrære bransjer og verdien av beholdningen har derfor fulgt svingningene av disse bransjene på godt og vondt. I lengre perioder har disse gått tregere enn det generelle markedet, og til tider har også investeringene mine falt mer ned enn markedet generelt. (Jeg har heldigvis ikke giret porteføljen slik at tapene blir enda større, og jeg har heller ikke investert slik at jeg er avhengig av pengene investert i hverdagen).

En strategi jeg bruker på meg selv i denne situasjonen er at jeg visualiserer at jeg tilhører denne formuende gruppen i dag. Det betyr at investeringen min utgjør kun 10 % av min teoretiske beholdning. Hvor mer jeg er istand til å zoome ut og få avstand til porteføljen, jo bedre er det for å takle kortsiktige fall.

Utålmodighet

En annen ting er oppgittheten eller utålmodigheten med at du ikke ser noe endring i markedet. Du blir rett og slett lei av investeringen. Det skjer bortimot ingenting på overflaten. En kan til slutt bli helt apatisk og tenke at du kanskje tar feil likevel og at en bedring i markedet kan være flere år unna. Dette er svært vanskelig å håndtere, spesielt om dette er hovedinvesteringen din. Selv om du har sterk overbevisning er alternativkostnaden høy ved å være for tidlig ute. Det siste året har for eksempel selskaper på NASDAQ gått fra topp til ny topp med jevne mellomrom. Om du sitter igjen med selskaper som ikke beveger seg er ikke det motiverende. Her er det ikke noe godt råd for om du skal selge ut eller ikke. Selv om noen få enkeltselskap har gjort det greit innenfor uranium har markedet under ett vært forferdelig. Det kan være et alternativ å sette nye midler i andre bransjer i mellomtiden som du også har tro på. Da er ikke alt avhengig av den ene hesten du spiller på.

En siste måte som hjalp meg med å vente på aktivitet i markedet var å koble helt ut. Jeg forsøkte å få avstand til investeringen og de daglige svingningene. Jeg hadde derfor en periode hvor jeg ikke logget inn og sjekket konto, men så bare trenden i markedet fra utsiden. Selv om jeg har lest mange bøker om investering så valgte jeg en periode å kun lese skjønnlitterære bøker. Jeg tror hodet var lei av å være “på” hele tiden og trengte en pause fra jaget på avkastning. I mitt tilfelle var det faktisk i denne perioden hvor jeg var mest koblet ut at markedet snudde. Jeg jobbet mindre, men markedet jobbet for meg. Jeg vil sammenligne det med en bonde som har satt poteter på våren og som må vente før han kan høste om sommeren eller høsten. Jeg fulgte mottoet med: «Sit tight and be right».

Til slutt vil jeg fortelle litt om hvordan reisen har vært til nå så det ikke ser ut til at avkastningen jeg har nå bare har vært i medvind.

Reisen min til nå i uranium

For min egen del gikk jeg inn i uraniummarkedet i april 2019 fordi markedet var i ubalanse, og det lå en potensiell trigger i markedet. USA hadde nemlig et lovforslag om toll på uranium fra utlandet for å redde den nasjonale uraniumsproduksjonen i landet. (USA har 20 % av energiproduksjonen sin fra atomkraft. Hvis mesteparten av dette uraniumet kommer fra russiskvennlige regimer kan dette bli brukt som en geopolitisk brikke som for eksempel Putin har gjort med gass til Europa tidligere).

Dette forslaget ble ikke godkjent av presidenten, og dagen det ble offentliggjort i juli 2019 falt de amerikanske mine over 30 %. Dette medførte et dramatisk fall for porteføljen min som rett før dette tidspunktet var opp rundt 20 % for året. Siden dette var rundt halvparten av den likvide formuen min så gav dette høy puls rett etter offentliggjøringen. Avgjørelsen som skulle være en positiv trigger ble svært negativ for porteføljen min. Aksjene mine allerede hadde diskontert inn forhåpningene om positivt resultat og da dette ikke var tilfellet solgte mange seg ut. Resten av året gikk verdien opp og ned i porteføljen, men markedet hadde fortsatt mye pessimisme for fremtiden. Et greit år midtveis endte med et tap på rundt 10 %.

Videre kan vi se på hvordan utviklingen fortsatte for porteføljen i løpet av mars 2020 da effekten av Coronaviruset påvirket aksjemarkedene. For det som viste seg å være bunnen av markedet var jeg nede i rundt 60 % av verdien jeg hadde hatt ved inngangen til 2019, og hadde tapt over 50 % av verdiene jeg hadde ved inngang til juli 2019. (Hvis det ikke hadde vært for at dollarkursen styrket seg mye mot kronen i perioden så hadde porteføljen vært enda lavere). Dette var kanskje den hardeste perioden å være investert i markedet. Det var et par ganger at jeg var fristet til å logge inn på kontoen og vurderte å selge meg delvis ned. Å tape halvparten av verdiene sine oppleves svært tungt i øyeblikket. Jeg har spart stort sett hele livet og noen av pengene jeg sparte som avisbud som 13-åring har sannsynligvis funnet veien inn i porteføljen min. At verden så ut til å ende og at sparepengene forsvant i store biter foran øynene på meg var svært ubehagelig. Vi hadde ingen anelse om dette ville fortsette nedover eller ikke i øyeblikket.

Likevel skulle dette vise seg å være bunnpunktet for hele markedet. Sentralbankene kom med stimulipakker som løftet hele markedet og medførte at vi fikk mange arbeidsledige som begynte å bli daytradere. Disse pengene kom ikke inn i uraniumsbransjen, men nedstengningen av samfunnet gjorde også at gruvene som hentet opp uranium måtte stenge ned. Dette fikk en større effekt på markedet som så en stor usikkerhet i å få nok tilbud til kraftprodusentene. På kort tid gikk markedet fra fortvilelse til eufori. I løpet av mars – april var porteføljen min tilbake på nivå som jeg var på i juli 2019 med en oppgang på over 100 %. Markedet fikk en helt annen dynamikk og spørsmålet om tilgang på fremtidig uranium var tilbake i diskusjonen. Selv om aksjene ikke beveget seg så mye i løpet av sommeren og høsten var overbevisningen høy hos meg. Jeg økte posisjonene mine i løpet av sommeren selv om selskapene ikke beveget seg så mye. Fra november 2020 begynte igjen markedet å bevege seg i påvente av kontrakter som skal inngås i 202. Situasjonen er at produsentene ikke vil signere kontrakter på nivåer under 30 dollar per unse som er spotprisen i dag, men trenger minst 40 dollar for å gjenoppta produksjonen. Med litt under 2 uker igjen av året er utviklingen svært positiv for meg som investor. Siden bunnen i mars er jeg opp nesten 200 %, og tapet jeg hadde i mars er et svakt minne i bakhodet. Hvis jeg ikke hadde hatt overbevisning om investeringscaset, eller hadde brukt penger jeg hadde måttet tatt ut i perioden hadde situasjonen sannsynligvis vært helt motsatt. Da hadde jeg kanskje solgt meg ut på bunn. Nå er porteføljen der jeg ønsker og fremtidsutsiktene er bedre enn noensinne.

Avslutningsvis så er det en helt annen ting å takle et marked som går oppover enn nedover. Mange som har vært gjennom lengre perioder med tap selger seg ut med første anledning når de er tilbake til break even. Dette er helt feil. “If you have been along for the pain, why not stick around for the gain” gjelder i dette tilfellet. Dette vil sannsynligvis være et tema jeg tar opp senere hvis dette markedet virkelig tar av. For de som mener at aksjene har steget for fort i det siste så tar jeg det med ro. Jeg anslår at aksjene har kommet frem til startstreken og startsskuddet er i ferd med å gå. Vi er langt fra toppen.