For tiden leser jeg mye om fornybar energi. Vi hører om “Green New Deal” i USA og her hjemme så har vi klimafond som investerer hovedsaklig i sol- eller vindkraft. Selskaper som opererer i dette segmentet gjør det også svært godt på børsen for tiden og har høy verdsettelse. Samtidig ser vi at selskaper som utvinner ikke fornybare ressurser som olje sliter veldig. Vi kan derfor stille oss spørsmålet: er oljebransjen død?
I dette innlegget ønsker jeg å fokusere på oljebransjen som begynner å bli mer og mer attraktiv for meg. Bransjen har nylig fått et av de beste kjøpssignalene jeg kjenner til, nemlig forsideindikatoren. Den 17. September 2020 kom The Economist med “21st century power – How clean energy will remake geopolitics”. For meg er dette en klar indikator på at troen på ikke fornybar energi er i knestående, både med tanke på popularitet og inntjening.
Først kan vi se litt på prisen på den underliggende råvaren:
Som nylig uteksaminert student i 2014 merket jeg påvirkningen fra amerikansk fracking og skiferoljerevolusjonen i USA på jobbmarkedet i Stavanger. Fra en oljepris på over 100 dollar fatet gikk prisen brått ned i løpet av høsten 2014 og stoppet ikke opp før rundt 50 dollar fatet. Videre kom ikke den første langsiktige bunnen før slutten av 2015 med en pris rundt 35 dollar fatet. (I en oljeby som Stavanger fikk dette påvirkning både på jobb- og boligmarkedet). For de fleste selskapene som opererte i bransjen var dette svært krevende. Alle selskapene måtte kutte kostnader og flere av selskapene måtte refinansiere på krevende vilkår. Seadrill sin aksje ble helt utvannet og gikk ned over 99 % fra høsten 2014 til i dag. (Selskapet har aldri hatt en verdsettelse på over 10 000 dollar per aksje, men når selskapene gjennomfører refinansiering så spleiser de sammen aksjer. En posisjon på 1 000 aksjer før 2014 ville ha blitt til 3,7 aksjer i dag). Utviklingen i aksjekursen forteller om hvor brutal bransjen kan være.
Trenden fra 2016 til 2020 så endelig ut til å bli noenlunde stabil med lavere kostnadsbase og en oljepris over 60 dollar fatet før vi igjen så prisen droppe ned igjen i 2020 med pandemi og nedstengelse over hele verden. Noe som kommer svært ubeleilig på selskaper som allerede sliter. Forsider som Financial Times er derfor ikke så urimelige når en ser at selskaper som driver med teknologi eller fornybar gjør det bra i tilsvarende periode.
Nettopp denne utviklingen er hva som begynner å tiltrekke meg til bransjen. Selskapene begynner å bli svært rimelige, og de få som kan overleve vil gir svært høy avkastning. Jeg investerer opportunistisk i bransjer. Om bransjen er underpriset mot en annen så vil jeg se nærmere på den. Om oljebransjen kommer tilbake til en brøkdel av tidligere storhet så vil selskapene oppnå svært god avkastning. Faktoren som bestemmer avkastningen er verdsettelsen som min “mentor” Howard Marks sier. Foreløpig tilsier denne verdsettelsen likvidering av bransjen i de fleste tilfeller. Fornybar som er høyt priset kan levere på alle lovnadene de har gitt markedet og gå opp 200 % i løpet av de neste årene siden de er høyt priset allerede. Samtidig kan utvalgte selskaper som ikke går konkurs i oljebransjen gå 500 % bare fordi de går fra forferdelige til mindre forferdelige forhold i bransjen.
Etterspørselssiden
Hvis du er en av personene som tror at fornybar energi kan veie opp for bortfallet av olje- og annen ikke fornybar energi så kan jeg tilby et par eksempler for hvorfor jeg tror at dette vil bli vanskelig:
Når du hører om fornybar energi vil jeg be deg høre nøye med på om de diskuterer produksjonskapasitet eller kraftproduksjon. Disse to begrepene høres ut som de betyr det samme, men det er ikke tilfellet. Tyskland er det landet i Europa som kanskje har satset mest på fornybar energi fra sol- og vindkraft. De har økt produksjonskapasiteten sin betraktelig, men faktisk produksjon har nesten ikke beveget seg i det hele tatt. Grunnen til at produksjonskapasitet ikke følger faktisk produksjon er at det ikke er sol hele døgnet og at vinden blåser ikke alltid. Solen skinner heller ikke like sterkt alle dager så den faktiske produksjonen er nokså variabel selv om kapasiteten er høy.
Kapasitetsutnyttelsen i Tyskland har derfor gått ned tilsvarende i takt med denne satsingen på fornybar energi i Tyskland. Vi ser ut til å få mindre og mindre igjen for å øke investeringene i disse segmentene. Å øke kapasiteten ytterligere vil for flere land ha samme effekt som her.
Et annet moment en må ha i hodet er om all denne satsingen på fornybar energi er utelukkende positivt? Nylig leste jeg i Finansavisen om hvor mye materiale og ressurser som kreves i fornybar satsing for elbiler. Et litiumbatteri i en vanlig elbil har rundt “11 kilo med litium, 14 kilo med kobolt, 27 kilo nikkel, 50 kilo grafitt, 40 kilo kobber, samt 180 kilo stål, aluminium og plast i seg“. Dette krever utgraving av rundt 40 tonn med råmalm siden dette er nokså sjeldne metaller og mineraler. Hver enkelt bil krever et stort inngrep i naturen for kun for batteriet. I tillegg er mesteparten av utvinningen gjort med maskiner som går på oljerelaterte produkter som diesel. Det er flere eksempler i artikkelen og jeg anbefaler deg å ta en kikk på.
I tillegg er det få land som Norge som har 91 % av kraftproduksjonen sin fra vannkraft. For Norge sitt tilfelle så gir det derfor mening at vi har så mange elbiler på veiene. I land som Tyskland er derimot situasjonen annerledes. Etter 15 år med hard satsing på fornybar energi med vindmøller og solcelleparker er fortsatt energimiksen over 80 % fra ikke fornybare kilder. Det hjelper svært lite for miljøet at du kjører elbil om den har energi fra kull som er mye verre for miljøet enn olje som har over 100 år med perfeksjonering av forbrenningsmotoren for å gjøre den så effektiv som mulig.
Tilbudssiden
Tilbudssiden av olje går ned i takt med prisen. I USA har vi statistikk fra Baker Hughes på antall rigger i drift. Vi får med dette en tilnærming til hvor mange oljefelt som er i drift. Per 30 oktober 2020 er vi nede i 221 aktive rigger fra et utgangspunkt på over 600 ved inngangen til 2020. Flere av de nedstengte feltene vil det ikke være økonomisk å starte opp igjen så flere av disse feltene er borte for alltid. I tillegg ble flere av disse feltene startet opp med billige lån fra bankene. Disse bankene er ikke like risikovillige til å backe opp selskapene i denne runden.
Videre har vi BP som har fortalt at de endrer strategien sin og kaller seg “Beyond Petroleum” i dag. De skal trappe ned investeringene i olje- og gassproduksjon og satse mer på fornybar energi. Denne nedtrappingen fra BP og andre olje- og energiselskaper vil redusere tilbudssiden på sikt. Verden vil trenge olje også i fremtiden og det er flere som er villige til å betale for dette. Om vi kommer opp på priser som vi hadde i 2011 til 2014 eller høyere vet jeg ikke, men i de fleste tilfeller så trenger vi ikke å komme så høyt opp for å oppnå svært god avkastning.
Investeringsmuligheter
Avslutningsvis må jeg kort si litt om investeringsmulighetene jeg finner i dette markedet. Jeg er fortsatt i startfasen med research om bransjen og foreløpig er mesteparten av kunnskapsinnhentingen om det strukturelle og makroøkonomiske, ikke om selskapsspesifikke forhold. Jeg kan likevel gi en liten indikasjon på hva jeg har fokus på:
Vi har utvinningsselskapene av olje og gass som Equinor (eller Statoil som jeg fortsatt ønsker å kalle de) og AkerBP som jeg anser som de mer sikre alternativene. Vi har også utenlandske selskaper som Exxon Mobile, Chevron, Lukoil, Gazprom og Saudi Aramco. Flere av disse selskapene betaler ut utbytte om du er interessert i det. Her kan en få en fin reise med stigende oljepris, men kanskje ikke helt den høye avkastningen jeg er ute etter. Du kan gå 200-300 % opp om bransjen bedrer seg litt, men du vil sitte igjen med mye mer om du øker risikoen.
Videre så har vi rigg, service, supply og seismikk som jeg i dette tilfellet grupperer sammen som de mer risikofylte alternativene. Foreløpig ser jeg både rigger og supplybåter som ligger i opplag når jeg besøker Vestlandet og det er mange farer man må styre unna om en ønsker å investere i disse selskapene. Det er også stor forskjell på selskapene. Risikoen for konvertering av gjeld eller nye emisjoner er fortsatt høy i flere. For øyeblikket avventer jeg litt for å se om selskaper som går gjennom denne krevende prosessen og får fjernet gjeld og oppkapitalisert selskapet for fremtiden før jeg velger å gå inn i de. Jeg ønsker ikke å være inne i et selskap som er på vei inn i en utvannende restrukturering. Da er det bedre å vente på restruktureringen. Jeg har ett eller to selskaper i kikkerten, men har per dags dato ikke investert i bransjen. Jeg tror fortsatt det er tid å komme seg gradvis inn i en posisjon.
