Det har ikke vært så mye spennende endringer i uraniumaksjene de siste ukene. Det har vært bortimot stabilt sideleie for aksjene og det har ikke vært så mye å rapportere om. Noe av det viktigste en gjør som investor (spekulator) er å vente og gjøre ingenting. En bør ikke hoppe unødig fra investering til investering eller fra bransje til bransje. Det en kan gjøre er å gå over antakelsene sine om igjen og se om de fortsatt er tilstede. Jeg har derfor tatt en liten opptelling på endringer jeg har sett i løpet av de siste månedene:
Nye uraniumselskaper
En ting som har endret seg nylig er at vi har fått et par nye aktører på banen.
Vi har nykommeren Standard Uranium som driver letevirksomhet i området som heter Athabasca Basin i Canada. De håper å finne det neste store funnet av uranium. Selskapet er svært aktive på sosiale medier og har videoer fra arbeidet de gjør ute i felten hvor de leter etter drivverdige mengder med uranium. Selskapet ble tilgjengelig for handel på den canadiske børsen i juni og har tickeren STND.V
Et annet selskap som ble tilgjengelig for handel er selskapet Baselode Energy Corp som skal drive med letevirksomhet rett utenfor Athabasca Basin i Canada. CEO for selskapet, James Sykes, er geolog og har gjort en rekke store funn for andre selskaper tidligere og ønsker nå å gjøre det i sitt eget selskap. Han har også teorier om hva som gjør et funn drivverdig som er utenfor hva markedet ser i dag. Han mener at flere av funnene som er gjort de siste årene aldri vil komme i produksjon gitt at de vil være for vanskelige å få i drift. Det som trekker ned er at han jobber kun 50 % i selskapet og har en 50 % stilling i selskapet Appia Energy også. En kan som oftest ikke lykkes med 50 % innsats. Selskapet ble tilgjengelig for handel på den canadiske børsen i nylig og har tickeren FIND.V
Til slutt så har vi nyheten om at et selskap som heter NxGold Ltd i september har endret navn til International Consolidated Uranium Inc og går fra satsing på gull over til uranium i Australia. Selskapet har skaffet seg opsjon på å kjøpe prosjektene Ben Lomond og Georgetown i Queensland Australia fra Mega Uranium og sikter på å komme i produksjon relativt raskt ifølge markedsmaterialet sitt. Derimot så vet de fleste som bor i Australia at det har vært forbud mot uraniumdrift i delstaten Queensland i bortimot 30 år. Selskapet er derimot registrert i Canada og investorene der vet kanskje ikke om dette og bare kjøper seg inn i et selskap som har uranium i navnet og spennende prosjekter på papiret. Selskapet kan handles under tickeren CUR.V i Canada.
Hva dette tilsier er i alle fall at flere selskaper ser på mulighetene i uranium fremover og at noen selskaper nå velger å flytte fokus bort fra gull og over på det andre gule metallet hvor de tror på høyere avkastning.
Etterspørselsiden
I Japan har nettopp blitt godkjent at to nye atomkraftverk får komme tilbake på strømnettet i 2021. Japan går i 2021 fra 9 til 11 reaktorer tilbake i full drift etter Fukushima ulykken i 2011. Før tsunamien fikk Japan over 30 % av elektrisiteten sin fra atomkraft fra 54 atomreaktorer. Alle disse ble stengt ned i etterkant av ulykken. Dette var årsaken til det snart 10 år med bearmarked i uranium. En annen positiv nyhet er at de fleste reaktorene i Japan som er i drift har fått forlenget levetiden sin med 10 år.
I Nederland og Polen ser de på muligheten for å øke atomkraftkapasiteten sin, mens Belgia ser på muligheten til å stenge ned alt atomkraftproduksjon og erstatte det med gass. Noe som vil øke klimagassutslippene til landet. Resultatet er derfor litt blandet, men vi får se om Belgia faktisk gjennomfører disse tiltakene. Flere land ser at det kan være vanskelig å forplikte seg til å redusere klimagassutslipp og fjerne et av de beste alternativene for stabil kraftproduksjon uten CO2 som biprodukt.
I tillegg ser vi økt interesse for uraniumfond fra investorer og det er faktisk kommet nye analytikere på banen som skal ta for seg uraniumbransjen.
Noen ord til slutt for utålmodige sjeler
Situasjonen vi befinner oss i nå kan fremstå ganske stillestående. Kraftselskapene har hatt behovet sitt dekket for 7 til 10 år med kontrakter som leverer drivstoff til seg i perioden. Selskapene kjøper ikke inn mer på lager før trenger det fordi det binder opp mer kapital, noe som CFO i kraftselskapene ikke ønsker. Kraftselskapene har derfor og bygget ned lageret i perioden vi befinner oss i nå. Aktivitetsnivået for kontrakter er nesten ikke-eksisterende. Mye av det du ser på i spotmarkedet er korttidskontrakter som kan brukes for å dekke kortsiktige behov. Tilbudet i spotmarkedet er fra selskap som i hovedsak utvinner andre metaller som gull eller sølv hvor uranium kun er biprodukt. Disse selskapene ønsker bare å bli kvitt det biproduktet uansett pris. Dette er ikke nok til å dekke markedet fremover når lagrene må fylles opp igjen for kraftselskapene. Å sitte å vente på at det skal komme aktivitet i langtidsmarkedet kan likevel til tider fremstå som evighetshistorie. Ting går ufattelig sakte. Likevel så er det nettopp dette som gir det store potensialet for store bevegelser når det faktisk inngås kontrakter.
Jeg har hørt at man kan se på uraniumbransjen er som å se på Formel-1 hvor en vet at bilen må fylle drivstoff, en vet bare ikke når.
Photo by Jean-Daniel Francoeur on Pexels.com
Jeg vil dra dette eksempelet litt videre til at vi har 20 Formel-1 biler på samme bane som konkurrerer mot hverandre. Alle bilene kjører for å vinne, men i motsetning til at hvert lag har en plass hver for pitstop så er det bare tre pitstop-plasser for alle de 20 bilene. I tillegg så er kapasiteten på pumpene kun nok til drivstofftankene til 15 av de 20 bilene. (Hver pitstop-plass har nok bensin til 5 biler). Når den første bilen bestemmer seg for å gå i pit stoppet for drivstoff så kommer det til fort til å bli kø fra de andre bilene siden de ikke er nok til alle. Bilene som er blant de 5 bakerste vil gjøre en god del for å kunne flytte plass i køen…
