Hvordan investerer jeg i uraniumbransjen

Det er flere måter å investere i uraniumbransjen. Jeg har derfor tenkt å være litt mer spesifikk om fremgangsmåten jeg bruker for å investere i bransjen. Kanskje dette kan være nyttig for deg?

Uraniumbransjen kan ved første øyekast være litt uoversiktlig og avskrekkende. Hvis en ønsker å spare litt tid i starten kan det være greit å starte med denne oversikten over hvordan bransjen kan deles opp. Jeg deler derfor bransjen inn i 6 forskjellige investeringsnivåer etter risiko og avkastningsmuligheter. De forskjellige alternativene er fra minst risikabel til mest risikabel:

  1. Selskap som holder den fysiske råvaren
  2. Produsenter
  3. Indeksfond
  4. Selskaper som kan produsere på kort sikt
  5. Selskaper som kan produsere på lengre sikt
  6. Leteselskap

Jeg har lagt ved noen eksempler på selskaper som jeg mener tilhører de ulike investeringsnivåene, men dette er på ingen måten en uttømmende liste. At selskapene er inkludert som eksempler betyr heller ikke at det er selskaper jeg investerer i. Det er flere selskaper på listen som betaler ledelsen altfor mye for uten å produsere noe som helst. Det eneste de graver etter er penger fra lommene til investorene som er med på alle emisjonene.

Bilde av uranium yellow cake, en solid form av uranium-oksid produsert fra uranium malm. Kilde: Energy Fuels Inc.
  1. Selskap som holder den fysiske råvaren 

Har minimale kostnader. Har ikke samme utvinnings-, lete- og personalkostnader som alle selskaper som produserer eller leter. Har derfor lavest risiko for tap av alle. Følger stort sett prisen for den underliggende råvaren. Det negative er at avkastningen derimot blir begrenset siden produsentene og leteselskapene har høyere potensiale (og tilhørende risiko) for avkastning.

Eksempler på selskap i denne kategorien: Uranium Participation Company (U.TO) (Edit 2021: Har nå blitt kjøpt opp og har byttet navn til Sprott Physical Uranium Trust (Ticker U.UN eller U.U)) og Yellow Cake (YCA.L)

2. Produsenter

Selskaper som produserer og leverer til kraftverk i dag. De har god kontantstrøm og har som oftest en veldig solid balanse som gjør at de kan ta nytte av og kjøpe opp mindre selskaper. Det mest negative med disse er at de kan ha bundet produksjonen sin til en lavere kontraktpris enn det en forventer at den kan oppnå de neste årene. Disse selskapene vil derfor potensielt ikke dra like stor nytte av av høyere priser. Selskapene som ikke er lønnsomme på dagens priser, men blir lønnsomme på høyere priser (for eksempel over $60) vil også prosentvis stige mer enn de som allerede er lønnsomme i dag.

Eksempler på selskap i denne kategorien: Kazatomprom (0ZQ.BE), Cameco (CCJ eller CCO.TO)

3. Indeksfond

Indeksfondene eier en kurv av selskaper. De er et supert alternativ for de som de som ønsker en diversifisert portefølje i sektoren. Indeksfondene har derimot desidert overvekt i produsenter og selskap som holder den fysiske råvaren. (Dette utgjør nesten 50 % av fondene). Det gir derfor mindre plass til selskaper som sannsynligvis har høyere oppside på lengre sikt.

Eksempler på selskap i denne kategorien: Horizons Global Uranium Index (HURA.TO), North Shore Global Uranium Mining ETF (URNM) og URA (som er størst og har mest likviditet av indeksfondene, men kun har 70 % eksponering mot uranium).

4. Selskaper som kan produsere på kort sikt

Flere av selskapene i denne kategorien har produsert tidligere, men har stengt ned produksjonen på grunn av lave priser. De lave prisene på uranium gjør det ulønnsomt å produsere i dag, men siden etterspørselen bare vil øke de neste årene regner mange av disse å komme i produksjon fremover. I tillegg har vi selskaper som har jobbet med å bringe nye gruver i produksjon i perioden 2022-2030. For å komme i produksjon raskt er du helt avhengig av å være i et område der godkjenninger går raskt. Godkjenninger i Kanada og USA kan ta tiår, sammenlignet med land i Afrika hvor det kan ta kun ett år. (Det er selskap i denne gruppen jeg har lagt størstedelen av investeringene mine til).

Eksempler på selskap i denne kategorien: Energy Fuels (UUUU), UR-Energy (URG), Uranium Energy Corp (UEC), Encore Energy (EU.V), Bannerman Resources (BMN.AV), Global Atomic (GLO.TO), Goviex Uranium (GXU.V), Paladin Energy (PALAF) og Deep Yellow Limited (DYLLF)

5. Selskaper som kan produsere på lengre sikt

Dette er selskaper som har funnet en stor ressurs og klargjør den for produksjon, men som kanskje ikke kommer i gang med produksjon de neste fem årene. De tre første selskapene jeg nevner under er alle i Kanada. Et område som historisk sett har vært svært trege med å gi godkjenning for gruver. (En har eksempler på over 20 år for å få gruvene i drift her). Likevel er kvaliteten på funnene disse selskapene har gjort helt eksepsjonelt bra. Selskapene vil være blant de aller mest lønnsomme når de kommer i produksjon. Selskaper i denne kategorien er definitivt verdt en allokering i porteføljen.

Eksempler på selskap i denne kategorien: Nexgen Energy LTD (NXE.TO), Denison Mines Inc (DML.TO), Fission Energy (FCU.TO) og Laramide Resources (LAM.TO)

6. Leteselskaper

Leteselskapene er bortimot lottoaksjer. De kan finne et hull som er verdt flere milliarder dollar, men svært mange av de er verdt null og fungerer bedre som jaktterreng for elg og annet villt. Foreløpig har jeg ikke allokert noe til denne gruppen selskaper. Her ville jeg maks lagt 1 – 5 % av investeringene mine i sektoren. 

Eksempler på selskap i denne kategorien: Standard Uranium (STND.V), Baselode Energy (FIND.V) og Fission 3.0 (FUU.V)

Analysearbeid videre

Dette er bare et utgangspunkt for utvelgelse av selskaper å invester i. En bør så gå over materiale som er tilgjengelig på nettsidene til selskapene for å luke bort de verste selskapene. I tillegg kan en se etter intervjuer som selskapene har gjort. Det er for eksempel selskaper som ikke stiller opp på intervjuer hvor de ikke kan kontrollere spørsmålene på forhånd. Det er det enkleste røde flagget en kan finne. Det er litt mer arbeid å finne lønn og administrasjonskostnader i regnskapene og vurdere om disse er for høye for et selskap som ikke er i drift. Til slutt er det også viktig å finne ut om selskapet har ledelse som har god track record. Har de funnet uranium før? Kom de i produksjon i den forrige syklusen? Har de skapt verdier for aksjonærene sine tidligere? Det er mange ledere som bare hopper fra selskap til selskap, og disse ønsker en å unngå. Per i dag er det ca 50 selskaper som er i uraniumsektoren. (Edit 2021: rundt 70 selskaper). Ved toppen i forrige syklus var det over 500 som hadde uranium i navnet sitt. Fordelen er derfor å investere før dette markedet blir for uoversiktlig med nye aktører. For de som fulgte med litt i kryptovaluta og cannabis de siste årene så dukket det opp veldig mange selskaper rett før disse begynte å toppe ut.

Helt til slutt vil jeg anbefale noen ressurser som jeg har brukt i min research:

  • Mike Alkin (Første jeg hørte fra om investeringer i Uranium. Har hørt alle podcastene han har gitt ut. Mike Alkin har store deler av karrieren jobbet som shortselger for hedgefond. Han så derfor på uraniumbransjen fra et short perspektiv, men endte opp med det motsatte. Hele podcast serien hans gir en svært god gjennomgang av dynamikken i bransjen).
  • Crux Investor (Matthew Gordon intervjuer personer i ledelsen i selskaper i hele ressursbransjen. Han stiller svært gode spørsmål og det er ikke alle ledere som får bestått her. En veldig god ressurs for invesorer).
  • L2 Capital (Marcelo Lopez har gitt meg noen av mine aller beste ideer for investeringer i uranium. Dessverre for meg er noen av intervjuene på portugisisk siden selskapet er brasiliansk).
  • Smithweekly Discussions (Intervjuer med selskaper og eksperter i ressursbransjen).

Leave a Reply