Andre ordens tenkning

I dag så vil jeg forklare kort om andre ordens tenkning. Jeg har i tidligere innlegg referert til Howard Marks, den legendariske investoren i «Oaktree Capital», og i dag vil jeg anvende noen av prinsippene hans på investeringene mine.

For å forklare andre ordens tenkning er det alltid greit med et eksempel: Se for deg at du har et selskap som gjør det bra med tanke på lønnsomhet og aksjekursen. En som bruker første ordens tenkning resonnerer til at dette er positivt og vil kjøpe aksjer i selskapet. Andre ordens tenkning kan derimot komme til en annen konklusjon. Selskapet er kompetent drevet og gjør det bra, men alle investorer synes allerede at det er er bra, men det er ikke nødvendigvis så mye bedre enn andre selskap. Derfor kan aksjen være overvurdert og overpriset og konklusjonen kan derfor være at det er best å selge.

Siden jeg startet å investere i aksjer har det stort sett gått i første ordens tenkning. Jeg alltid tenkt at jeg ikke må kjøpe aksjer i bransjer som taper penger. Dette er fordi selskapet taper penger og vil derfor sannsynligvis gi negativ avkastning og kanskje risikere konkurs. Dette er ganske enkelt og rett frem. Hvis et selskap bruker mer penger på å produsere noe enn de får i betaling så taper de penger.

I de fleste bransjer er dette en bra fremgangsmåte. For eksempel så brukte jeg denne første ordens tenkningen i 2011 og 2012 når bankene i Norge skulle bygge opp kapitalbuffer for å bedre soliditeten sin. I avisene stod det om at rentemarginene bankene var urimelig og bankene tok for mye betalt fra kundene. I stedet for å kjempe imot dette bankene så tenkte jeg at det var lettere å slå seg sammen med bankene. Jeg kjøpte derfor aksjer eller egenkapitalbevis i bankene som hadde bedre enn vanlig lønnsomhet. Avkastningen bankene hadde de neste årene var veldig god og flere banker hadde avkastning på over 100 %.

Kilde E24

Andre ordens tenkning

Det jeg i dag følger mer av er andre ordens tenkning. Den personen som er mest ansvarlig for dette er Rick Rule, den legendariske investoren, og sjef i Sprott U.S. Holdings. Han har et uttrykk som har hatt veldig stor påvirkning på hvordan jeg investerer i noen bransjer. Han sier: “Kuren for høye priser er høye priser, og kuren for lave priser er lave priser”. Dette uttrykket gjelder spesielt for råvarebransjen.

Hvis vi er i en bransje som opplever høye priser så vil det tiltrekke flere aktører på banen. Tenk på skiferoljebransjen i USA når oljeprisen var over 100 dollar fatet. Med flere som tilbyr det samme produktet vil tilbudet til slutt bli så høyt at det må konkurreres på pris for å få solgt varene. Dette leder igjen til at prisene faller. Se under for antallet operative rigger i USA og tilsvarende for brentoljeprisen.

Antall operative rigger i USA Baker Hughes

I 2014 ble produksjonen av olje så høy, og samtidig forventningen om stigende produksjon fremover, at oljeprisen mer enn halverte seg på kort sikt og bunnet ikke ut fra fallet før i 2016.

Brentoljeprisen Makrotrends

Tilsvarende så vil man med lav pris på en vare etter hvert få så lite tilbud i markedet at prisen på varen må settes opp for å tiltrekke produksjon. Hvis ikke vil ingen produsere varen igjen. Det er derimot flere bransjer som er helt avhengige av råvarer for å kunne produsere strøm, bygge infrastruktur eller produsere sluttprodukter

“Kuren for lave priser er lave priser” er et sitat som gjelder på lengre sikt enn man er vant med fra første ordens tenkning. Prisene kan holde seg lave i flere år. I tillegg må det oftest i tillegg være en utløsende faktor som får prisene til å bevege seg oppover. Ofte er det en forventet mangel på produktet for kjøperne som er en utløsende faktor. Det kan for eksempel komme produksjonsstopp hos leverandørene på grunn av en naturkatastrofe, krig eller pandemi. Hvis kjøperne forventer at de fortsatt kan få tak i varen billig så vil de derimot ikke by opp prisen. Det som er spesielt med råvarer er at når prisen går opp så går ofte etterspørselen opp også, motsatt av hva vi mener er rasjonelt. Derimot så er frykten for å gå tom for råvaren i produksjonen langt høyere enn å betale for mye for varen. Under har vi et perfekt eksempel fra 2020 hvor frykten for å gå tom for varen gjorde at etterspørselen økte betraktelig.

Avslutningsvis vil jeg nevne at en god bok for å se nærmere på dette og flere andre temaer er «The Most Important Thing» av Howard Marks. Den er vel verdt et par timer av livet ditt.

Leave a Reply