I denne artikkelen tar jeg for meg noen vanlige myter om gull som er omtalt i boken “The New Case for Gold” av James Rickards (2016). Denne korte boken er en veldig god start for den som ønsker å lære seg mer om gull og anbefales på det sterkeste.
Gull har mange motstandere i finans og bankverden. Jeg tenkte derfor å presentere de vanligste argumentene deres mot gull:
I John Maynard Keynes sa at “Gold is a barbarous relic”. Gull tilhører fortiden
Først av alt så sa aldri Maynard Keynes dette. Keynes sa “the gold standard is a barbarous relic” (Monetary Reform, 1924). Han henviste der til gullstandarden i Storbritannia mellom 1922 og 1939. Storbritannia hadde som mange andre land forlatt gullstandarden i 1914 for å ha ekspansiv pengepolitikk under første verdenskrig. Da Churchill etter krigen var finansminister forsøkte han å ta landet tilbake landet på gullstandarden de hadde hatt før krigen igjen i 1925. Feilen han gjorde var at han gjorde dette til samme gullpris som de hadde før krigen, selv om landet nå hadde en høyere pengemengde. Dette resulterte i deflasjon og en langvarig depresjon i landet lenge før krakket i 1929 i USA. Hadde Churchill i stedet gått inn på en høyere gullpris kunne kanskje mye av dette vært unngått. Uansett så er det en stor forskjell å kritisere en gullstandard og ikke gull direkte.
II Det er ikke nok gull i verden til å kunne dekke verdenshandelen
Dette er kanskje den mest utbredte myten om gull, men denne myten er ikke korrekt. Det er korrekt at det er en begrenset mengde gull i verden og med tanke på pengemengden i verden er det på dagens gullpris ikke nok til å dekke til dagens behov. Det de fleste ignorerer er at selv om mengden gull er bortimot fast så er ikke prisen på gull derimot gitt. Hvis prisen på gull er høyere så vil gull være i stand til dette dekke pengemengden, om det er snakk om M0, M1 eller M2.
En trenger heller ikke å ha 100 % dekning av pengemengden med gull. I 2016 kunne for eksempel USA, Eurosonen og Kina gått på en gullstandard med 40 % dekning i gull til $10 000 per unse på M1 pengemengde. Hvis gull også skulle dekket M2 så kunne gullprisen vært $50 000 per unse. Ingen av disse prisene er umulig. For alle som snakker om at Bitcoin skal ta over som betalingsmiddel og gå til $100 000 eller $1 000 000 så høres ikke dette ut som noe ekstremt alternativ
Forklaring av pengemengde:
- M0: Basispengemengden. Penger med opphav fra sentralbanken. Bankenes innskudd i sentralbanken og kontanter i omløp.
- M1: det smale pengemengdebegrepet. Penger umiddelbart tilgjengelig til bruk. Transaksjonskonti og kontanter i omløp.
- M2: det brede pengemengdebegrepet eller publikums likviditet. M1 + øvrige bankinnskudd inklusive banksertifikater og pengemarkedsfond.
III Tilbud av utvunnet gull vokser ikke fort nok til å dekke veksten i verden
Da er spørsmålet først om hvilket måltall skal vi bruke for å måle veksten. Gjennomsnittlig BNP vekst mellom 2009 og 2014 har vært 2,9 %, Befolkningsveksten har vært 1,2 % i samme periode. Gull har økt med 1,6 %. Spørsmålet kan være om bør BNP være et godt mål for vekst eller bør befolkningsvekst være mer korrekt. Pengemengdeveksten fra FED i perioden har vært på 22,5 %. Hvilken av disse fire tallene skiller seg mest ut?
IV Gull var årsaken til den store depresjonen på 30-tallet
Dette stemmer ikke. Det var pengepolitikken på 20 tallet som gjorde det mulig at en boble kunne utvikle seg som den gjorde. Mange sier heller at den store depresjonen i Amerika på 30 tallet varte så lenge på grunn av eksperimentell politikk fra politikere som resulterte i stor usikkerhet hos bedrifter og rike enkeltpersoner. På grunn av frykt for endring i skattesystem eller regelverk satt svært mye kapital på sidelinjen i løpet av denne perioden. Pengemengden var aldri begrenset av tilbudet av gull i denne perioden i USA. Mange henger seg derimot opp i pengemengden i USA siden depresjonen i Storbritannia (fra punkt I) skyldtes nettopp dette.
Det stemmer at Churchill med å forsøke å gå tilbake på gullstandarden, som Storbritannia hadde forlatt under krigen, startet depresjonen på de Engelske øyene (fra punkt 1). Denne depresjonen spredte seg derimot ikke mye utenfor Storbritannia. Det gikk flere år før krakket i 1929 i USA og flere land hadde oppgangskonjunktur frem til dette. Derimot så spredte depresjonen seg fra USA til resten av verden når boblen sprakk i 1929 og varte stort sett frem til andre verdenskrig.
V Gull har ingen avkastning
Dette argumentet er helt sant, men det er ikke et argument mot gull. Det er et argument for gull. Gull skal ikke ha rente da gull ikke har noe som helst risiko. Gull er penger. Pengeinnskudd i bank er valuta. Denne valutaen er det en form for inflasjonsrisiko på så det er en grunn til at vi ønsker å motta renter på disse pengene. I tillegg så er det risiko for at banken kan gå konkurs og ikke betale tilbake pengene. Dette er to av grunnene til at du bør kreve renter for å ha penger i banken. (I tillegg så låner banken ut innskuddene til boliglån som de tjener penger på).
Videre er det i dag land som utsteder lån med negative renter. I tillegg har flere privatbanker i verden kun negative renter til de som gjør innskudd. Det betyr at du betaler inn mer enn det du får tatt ut av banken. I dette tilfellet foretrekker jeg gull som er et sikrere alternativ for at jeg beholder kjøpekraften og som ikke har negativ rente.
VI Gull har ingen indre verdi
Dette er et utsagn fra David Ricardo. Hvis du står bak det så følger du i sporene til Marxisme. Karl Marx brukte dette argumentet sitt i både det “Kommunistiske Manifestet” og “Das Kapital”. Begge mener at verdi oppstår av kapital og arbeidskraft. Jo mer arbeid, jo mer verdi. Ikke en korrekt teori. Jeg kan for eksempel bruke lang tid på å tegne et bilde med de beste hjelpemidlene rundt meg. Likevel så er jeg ikke en god tegner og dette ville resultert i et bilde ingen vil kjøpe. Carl Menger fra den Østerrikske skolen foreslår heller en subjektiv verdi. Basert på individets ønsker og behov vil individet foreslå en verdi de vil gi for et produkt eller tjeneste. Hva personen er villig til å betale avgjør verdi. Uavhengig av kapital og arbeid. Gullverdi vil variere etter behov for mennesker til å ha ekte verdi. I gode tider er behovet for gull lavt og tilsvarende er verdien lav. I dårlige tider er behovet høyere og tilsvarende går prisen opp.