Kjenner du noen som investerer i uranium? Det gjør ikke jeg.
I dag tror jeg at uranium en av de største mulighetene for livsendrende avkastning som finnes i markedet. Uranium er hatet av de fleste som ikke kjenner til metallet eller bransjen, men er livsnødvendig for en rekke land for å ha et velfungerende strømnett. USA har for eksempel 20 % av energibehovet sitt dekket av atomkraft og Frankrike har hele 70 %. De fleste i Norge er ikke klar over dette. I utviklingsland som Kina sliter de masse med forurensing fra kullkraft. De har derfor planer om å bygge en rekke atomkraftverk som en løsning på dette sammen med sol- vind- og vannkraft. Det eneste som kommer ut av et atomkraftverk som biprodukt er ikke noe annet enn vanndamp. I motsetning til sol og vind er heller ikke atomkraft avhengig av ytre faktorer som været. Atomkraft er tilgjengelig 24 timer i døgnet hele året bortsett fra de få gangene de tar inn mer brensel.
Uraniumbransjen er svært liten og uoversiktlig. Den har et løvtynt spot marked som eksterne kan se, men de virkelig store volumene går på langtidskontrakter, typisk for opp til 5 til 7 år av gangen. Disse kontraktene er ikke tilgjengelige for innsyn for retail, men kommer ofte frem senere i investorpresentasjonene fra selskapene. Det er derfor stor informasjonsasymmetri i bransjen. På grunn av bransjen er så uoversiktlig er det færre vilkår som hjelper til å skape et effisient marked. Uraniummarkedet går derfor veldig ekstremt i begge retninger da det stort sett bare følger tidligere trend frem til en sterk kontrær bevegelse kommer. Markedet blir derfor svært over- eller underpriset og perfekt for verdiinvestorer. Jeg får også minne om at dette er investeringer som regnes som svært risikable og spekulative. Dette setter en ikke penger i som en ikke har å til å tape.
Akkurat nå er bransjen svært underpriset og selskapene er stort sett 90 % under hva de handlet for i forrige supersykel. Siden 2011 og Fukushima har markedet hatt over 9 år med fall i markedsverdien til selskapene og de fleste av analytikerne som dekket bransjen er forsvunnet. Før 2011 og atomulykken var det et fantastisk bull marked i uranium siden kraftverkene sloss seg imellom om å by opp prisen siden det var antatt tilbudsbegrensning. I forrige bullmarked gikk de aller dårligste selskapene opp over 10x. (Du leste rett, ikke opp 10 %, ikke 100 %, men 1 000%). Dette er pga prisen på uraniumbrensel er en svært lav bestanddel av kostnaden til et atomkraftverk. Atomkraftverk har kapitalkostnader og personalkostnader som utgjør en mye større påvirkning på bunnlinjen. Derfor har det ikke så mye å si om prisen på uranium for disse er 20 eller 200 dollar. Prisen har derimot svært mye å si for et selskap som utvinner uranium. Det aller verste scenarioet for et atomkraftverk vil være om de ikke har sikret nok brennstoff for å drive kontinuerlig. Å stoppe ned kraftproduksjonen og så starte opp igjen er det dyreste og verste alternativet. De som kjøper inn uranium for kraftprodusentene vil ikke miste jobben om de betaler for mye, men de forsvinner ut døra om de ikke klarer å sikre tilstrekkelig med brennstoff. Kontraktene tar som oftest flere måneder å forhandle og fra hvor kontrakten inngås går det som oftest minst to år før de har det fysiske produktet tilgjengelig. Utvinning av uranium er en komplisert og tidkrevende prosess som har mange ledd før det er klar til å gå inn i atomkraftverket som brensel. En kontrakt som inngås i 2020 er mest sannsynlig levert i 2022. Hvis du vet at du trenger påfyll i 2022/2023 er det på tide å gå i forhandlinger nå.
De fleste uraniumselskapene i verden kan ikke tjene penger på 20 dollar per enhet. På det dobbelte med 40 går mange med litt overskudd på pågående drift, men ikke nok til å starte opp produksjon av en stengt gruve. 50 dollar er oppstartskostnaden for de mest effektive selskapene. Hver eneste dollar de tjener over dette så går direkte på bunnlinja. På en pris på 70 dollar har mange selskaper superprofitt.
I forrige supersyklus ble det signert svært mange og svært lange kontrakter i markedet opp mot 10 år. Mange av disse kontraktene har ennå ikke løpt helt ut. I tillegg kom det en ny stor aktør på banen som heter Kazatomprom (et delvis statseid selskap) som utvinner uranium i Kasakhstan hvor de hadde kostnader i lokal devaluert valuta, men solgte i dollar. (Dvs de lønnet sine lokale arbeidere i billig hjemmevaluta, men fikk inn dollar som var verdt mye mer). Dette gjorde at atomkraftverkene fikk billig tilgang av uranium i spot markedet og at de andre gruveselskapene satte gruvene sine på “care and maintenance”. Kazatomprom ble dermed den absolut største leverandøren i markedet og tilbyr nå over 40 % av uranium som handles i verden. Dette har gitt videre resultert i en falsk trygghet til innkjøperne av uranium i atomkraftverkene som tror at det er billig tilbud ute i markedet. (For de som tror det bare er å starte opp igjen disse gruvene som er stengt ned så må en huske at tar flere måneder for å ansette arbeidere og trene opp nye siden mange har forlatt bransjen i mellomtiden. De fleste ønsker derfor ikke å starte opp før de ha lange kontrakter som sikrer drift i flere år fremover). Likevel har dumping av tilbud i spotmarkedet begynt å endre seg. Kazatomprom gikk på børs med en del av aksjene sine i 2019 og har lagt seg på en linje med at de ikke skal selge inn i spotmarkedet. De har nå internasjonale eiere som ser at de fokuserer på å være profitable og ikke bare produserer volum. Som alle gruver så vil de gå tomme til slutt og de vil ikke tømme sine på salg og så se konkurrentene komme ut senere og selge til mye høyere priser uten å være med på moroa. Dette er derfor en viktig faktor som gjør bransjen mer attraktiv. Det selges ikke lenger billig tilbud i spotmarkedet, flere av de lange kontraktene er i ferd med å løpe ut. Dette er en annen trigger for markedet.
Videre har det vært en stopp i kontraktsforhandlinger for lengre kontrakter i USA i over 2 år pga en etterforskning av om USA har blitt for avhengig av utenlandsk tilbud av uranium. USA produserer under 1 % av sitt eget uranium, pga lave priser, og tilbudet har stort sett kommet fra Canada eller russiskvennlige land. Dette kan derfor utgjøre en sikkerhetstrussel for USA om de to landene skulle blitt fiender igjen. Denne etterforskningen har vært en effektiv stopper for kontraktsinngåelse i USA og har gjort at udekket etterspørsel begynner å nærme seg tilsvarende situasjon i forrige bullmarked. Den siste triggerne til nå er Covid-19 som har ledet til at verdens største produserende gruve som driver utvinning i Canada, Cigar Lake, er stengt ned. De sier derimot at de ikke vil starte opp produksjonen fra denne gruven før prisene blir høyere. I tillegg har Kasakhstan måttet begrense produksjonen betraktelig for å ikke risikere smitte hos sine arbeidere. I mange bransjer er å stenge ned produksjonen sett på som negativt, men i uraniummarkedet har reaksjonene i selskapene som kan produsere uranium vært positiv. Dette er fordi at markedet ser større verdi at de holder tilbudet i bakken og venter på at prisen går opp enn å selge på billigsalg.
Spotprismakedet har også steget betraktelig fra en lav på 16 dollar i 2016 til rundt en pris rundt 25 dollar ved inngangen til 2020. Det tilsier en oppgang på 56 %. Etter utbrudd av Covid-19 har prisen steget opp ytterligere 32 % til 33 dollar per enhet i juli 2020. Noe som er over 100 % fra bunnen i 2016. UxC, et av atomindustriens ledende selskap innen markedsundersøkelser og analyse råder nå sine klienter at priser vil gå høyere på kort sikt og at det vil være lurt å sikre tilgang på uranium fortest mulig. Dette er resultat av at spotprisen har holdt seg over 32 dollar når mange forventet at den ville falle.Det er også RFP-er ute (“request for purchase”) fra atomkraftverk. Det betyr at forhandling mellom kjøper og selger av uranium er i gang. Markedet ser mer og mer positive triggere for lavere tilbud og tilsvarende høyere pris.
Vi er overbevist om at nå vil prisen på uranium gå opp brått i løpet av det neste året og hele bransjen vil reprises. Når bransjen er priset til at den skal likvideres, så vil re-prisingen til en levedyktig bransje være dramatisk. Mange investorer tjente ufattelig mye i forrige supersykel og de husker dette fortsatt. Når de ser med sikkerhet at markedet går rett vei vil det komme store penger inn i denne svært lille bransjen. Investorguruen Doug Casey sier “When the market wants into gold stocks it’s like trying to force the contents of Hoover Dam through a garden hose. In the case of uranium stocks, it’s more like a soda straw. It’s a very small market.”
